Gustaf Munch-Petersen | |||
---|---|---|---|
Født | 18. feb. 1912[1][2][3]![]() København[2] | ||
Død | 2. apr. 1938[1][3]![]() Slaget ved Ebro | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, skribent, lyriker ![]() | ||
Ektefelle | Lisbeth Munch-Petersen (1936–1938) | ||
Far | Jon Julius Munch-Petersen | ||
Mor | Valfrid Palmgren | ||
Barn | Ursula Munch-Petersen | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gustaf Munch-Petersen (født 18. februar 1912, død ca. 2. april 1938 – dødsdagen er ikke verifisert) var en dansk forfatter og maler. Han skrev surrealistiske prosadikt som var banebrytende i lyrikken og som har påvirket senere forfattere. Hans dikt, «det underste land» fra diktsamlingen av samme navn er tatt opp i den danske kulturkanonen.
Gustaf Munch-Petersen ble student i 1930 og påbegynte flere akademiske utdannelser uten at noen av dem kunne fastholde interessen hans. I stedet konsentrerte han seg om kunst og diktning, og han debuterte i bokform med det nøgne menneske i 1932. Han fikk også stilt ut malerier på forskjellige utstillinger. I 1935 flyttet han til Bornholm, hvor han i 1936 giftet seg med keramikeren Lisbeth Hjorth.
I 1937 meldte han seg frivillig til Folkefrontens side i den spanske borgerkrigen, hvor han falt i kamp det følgende året.
I sine brev fra Spania fremstiller Gustaf Munch-Petersen kampen som en videreføring av det kunstneriske arbeidet.
Hans fetter Arne Munch-Petersen, var kjent som kommunist og omkom under Stalins utrenskinger i Moskva i 1944.