Hans Jürgen Kallmann

Hans Jürgen Kallmann
Født20. mai 1908[1][2]Rediger på Wikidata
Wolsztyn
Død6. mars 1991[2]Rediger på Wikidata (82 år)
Pullach im Isartal
BeskjeftigelseKunstmaler Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland
UtmerkelserDen bayerske fortjenstorden
Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden

Hans Jürgen Kallmann (født 20. mai 1908 i Wollstein, Provinsen Posen, død 6. mars 1991 i Pullach im Isartal) var en tysk maler.

Kallmann vokste opp i Halle an der Saale, men bodde som kunstner i Berlin fra 1930 til 1944. Han ble erklært som entartet av naziregimet med maleforbud i 1937. To av hans bilder er listet opp som beslaglagt.[3] I 1949 fikk han tilbud om ansettelse ved universitetet i Caracas, Venezuela som professor i akt- og portrettmaleri. Han ble der i 3 år.

I 1952 kom han tilbake til Tyskland, og slo seg ned i Pullach nær München hvor han ble livet ut.

I midten av 1950-tallet slo han gjennom som portrettmaler, med flere kjente personligheter innen vitenskap, kultur og politikk på kundelisten. (Eksempelvis: Konrad Adenauer og Bertolt Brecht).

Hans foretrukne malemetoder var oljemaleri – og en spesiell blanding av tempera og pastell. Oppskriften var og forble hans hemmelighet. I tegning brukte han tegnekull, pastellkritt og fra 1950-årene en spesiell lysekte filtpenn.

Hans inspirasjonskilder var de tyske impresjonistene Max Slevogt og Max Liebermann, men med trekk også fra ekspresjonismen. Etterhvert utviklet han sin egen stil, som var nær til naturens former, men med ekspresjonistiske trekk. (Man kan si at han malte det han så, etter at det var bearbeidet kunstnerisk.

I 1992 åpnet en stiftelse Kallmann-Museum i Ismaning nær München, der hans livsverk nå befinner seg. Han ble også tildelt den bayerske fortjenestemedalje.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Hans Jürgen Kallmann, Munzinger IBA 00000017159, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Beslagene:

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]