Heibjørnespinner

Heibjørnespinner
Coscinia cribraria
Nomenklatur
Coscinia cribraria
Linnaeus, 1758
Populærnavn
Heibjørnespinner
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamiliePraktfly
SlektCoscinia
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: - nordvest Afrika, i sentrale Europa, nord til Karelen, Russland, østover til Mongolia og Kina.
- i Norge på Østlandet, langs kysten til Vest-Agder. Ikke i fjellet.

Heibjørnespinner (Coscinia cribraria) er en bjørnespinner (Arctiidae).

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Heibjørnespinner har hvite, eller skitten hvite framvinger, med flere tverrbånd av brune punktrekker. Vingespennet er mellom 29 og  39 millimeter. Bakvingene er ensfarget gulbrune med mørkere brunlige partier hos hannen, mens hunnen har jevnt kakaobrune bakvinger. Bakvingenes rand er lys hos begge kjønn. Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile.

Bakkroppen er normalt smal hos hannen og noe tykker hos hunnen. Den har en eller flere små svarte flekker på hvert ledd. I nord er det en mindre kontrastrik form, der fargen er mer brungul.

Enkelte arter bjørnespinnere i delgruppen Arctiinae kan kanskje forveksles med andre sommerfugler, kanskje særlig andre arter i gruppen Noctuoidea. Men de kan skilles fra disse ved de to duftkjertlene hunnene har like ved eggleggingsåpningen, helt bakerst på bakkroppen. Samt at mange av artene har en bakkropp i rødt eller orange med mørke flekker. Mens høreorgan (Tympanalorgan) på siden av brystet (metathorax) er felles for gruppen Noctuoidea.

Larvene har forholdsvis korte, men kraftige hår, som er arrangert i dusker på hvert ledd. Disse danner rekker av hårdusker bakover kroppen. Hårduskene lengst ned på hver side har lysere, litt gul-orange farge og de danner derfor en langsgående linjer på larvens kropp. Utvokst blir den ca. 3-4 centimeter lang.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Heibjørnespinner finnes på soleksponerte, tørre steder, gjerne der det er noe sandholdig jord. Den foretrekker litt bergknauser og åpent busksatt terreng. Den er kvelds- og nattaktiv. Flygetiden er i juli og august.

Hunnen legger mellom 100 og 100 egg rett på næringsplanten, eggene legges i små ringformede grupper .

Larvene lever på ulike planter, meste på urter, men også på lyng. De lever av å gnage blad. Larvene vokser seint, og er aktive om natten og gjemmer seg for det meste om dagen. Den overvintrer halvt utvokst. Neste vår fortsetter den å vokse og er utvokst i juni.

Heibjørnespinner tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er ofte radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der bjørnespinnerens indre og ytre organer endres. I hvilestadiet ligger puppen i en kokong larven har spunnet. Kokongen er ofte delvis gjennomskinnelig spunnet og består også ofte av noe av larvens hårbekledning. Puppen klekkes etter omtrent tre uker.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Heibjørnespinner er utbredt fra det nordvestlige Afrika, i Mellom-Europa fra Spania østover til Hellas og Tyrkia. Den finnes videre nord til Karelen og østover i Russland. Den finnes øst gjennom Mongolia til Kina. På østlandet og i det sørlige Norge langs kysten til Vest-Agder. Men ikke i fjellet.

[rediger | rediger kilde]

Det latinske navnet Coscinia (av gresk koskinon) betyr sikt eller såld (å sikte mel, eller sålde). Navnet cribraria (av latin hunnkjønn cribrarius) betyr å sikte eller sålde, Navnet henspiller trolig på vingenes prikker. På svensk heter den Punkthedspinnare, på engelsk Speckled Footman

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata