Helge Seip | |||
---|---|---|---|
Født | 5. mars 1919[1] Surnadal | ||
Død | 29. jan. 2004[1][2] (84 år) Bærum[3] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, redaktør, sakprosaforfatter, journalist | ||
Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
Parti | Venstre (–1972)[2] Det Liberale Folkepartiet (1972–)[2] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden (1989)[1] Rosing Hederspris (1999) | ||
Norges kommunalminister | |||
1965–1970 | |||
Regjering | Borten | ||
Forgjenger | Jens Haugland | ||
Etterfølger | Helge Rognlien | ||
Stortingsrepresentant | |||
1954–1961, 1965–1973 | |||
Valgkrets | Oslo | ||
Venstres leder | |||
1970–1972 | |||
Forgjenger | Gunnar Garbo | ||
Etterfølger | Helge Rognlien | ||
Det Nye Folkepartiets leder | |||
1972–1973 | |||
Etterfølger | Magne Lerheim | ||
Helge Lunde Seip (1919–2004) var en norsk jurist, redaktør og politiker (Venstre/Det Nye Folkepartiet). Han var kommunalminister i Borten-regjeringen 1965–1970 og stortingsrepresentant for Oslo i fire perioder 1954–1961 og 1965–1973.
Han ble ansatt som økonomisk journalist i Dagbladet i 1945 og var sjefredaktør der fra 1954 til 1965.[4]
Seip var leder av utbrytergruppen som splittet Venstre og dannet Det Nye Folkepartiet i 1972. Etter stortingstiden var han sekretær for Nordisk råd fra 1973 og redaktør av Norges Handels- og Sjøfartstidende fra 1977. Seip var Datatilsynets første direktør, og mottok i 1999 Rosingakademiets hederspris for dette.
Seip mottok også en rekke andre utmerkelser for sitt virke.[4] I 1989 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Han var innehaver av Kong Haakon VIIs 100-årsmedalje og ble i 1983 tildelt Jacob Letterstedt-medaljen for å ha gjort en særskilt framtredende innsats for å fremme det nordiske samarbeidet.