Hellmuth Heye | |||
---|---|---|---|
Født | 9. aug. 1895[1][2][3] Beckingen | ||
Død | 10. nov. 1970[1][2][3] (75 år) Mittelheim | ||
Beskjeftigelse | Offiser, politiker | ||
Embete |
| ||
Parti | Christlich Demokratische Union | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Utmerkelser | Jernkorsets ridderkors Jernkorset av 1. klasse | ||
Troskap | Nazi-Tyskland | ||
Våpenart | Den tyske keiserlige flåte, Reichsmarine, Kriegsmarine | ||
Militær grad | Viseadmiral | ||
Deltok i | Andre verdenskrig,[4] første verdenskrig | ||
Hellmuth Guido Alexander Heye (født 9. august 1895 i Beckingen i Tyskland, død 10. november 1970 i Mittelheim i Tyskland) var en tysk offiser (admiral) under den andre verdenskrig. Han deltok også i første verdenskrig.
Etter at Heye sluttet på skolen, meldte han seg med en gang inn i Kaiserliche Marine. Fra april 1939 til september 1940 var han kommandør på den tunge tyske krysseren Admiral Hipper. Den 8. april 1940, da krysseren og andre tyske skip var på vei for å sette i land tropper i Trondheim, møtte flåteavdelingen den engelske jageren HMS «Glowworm» som ble senket. Skipets kaptein, Gerard Roope, druknet mens han utrettelig strevde med å redde andre av mannskapet som var havnet i sjøen.
Gjennom Røde Kors sendte Heye et brev til det britiske Admiralty der han roste det personlige mot som var blitt utvist av «Glowworm»s kaptein og mannskap, og dette bidro til at LtCdr Gerard Roope mottok (posthumt) annen verdenskrigs første Victoria Cross.
I 1941 ble Heye forfremmet til viseadmiral. Fra september til november 1942 var han kommanderende admiral for de tyske marinestyrkene i Svartehavet. Fra april 1944 var han admiral for enheten som omfattet miniubåter, marinens kommandostyrker, sprengningsbåter og kampsvømmere (marinejegere). Han fikk Jernkorsets ridderkors 18. januar 1945.
I 1945/46 var han internert av britiske styrker i Ostholstein.
Etter den annen verdenskrigen ble Heye medlem av CDU, og var medlem av Forbundsdagen 1953–1961. I 1961–1964 var han Wehrbeauftragter (ombudsmann for Forsvaret).[5]