Henrik Hertz | |||
---|---|---|---|
Født | 25. aug. 1797[1] København[2] | ||
Død | 25. feb. 1870[3][4][1][5] (72 år) København[6] | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, dramatiker, skribent | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Gravlagt | Assistens Kirkegård | ||
Henrik Hertz (født 25. eller 27. august 1797/1798 i København, død 25. februar 1870 samme sted) var en dansk lyriker og dramatiker, opprinnelig jurist. Han debuterte med lystspillet Hr. Burchardt og hans Familie i 1827 og utga mange dramatiske arbeider opp gjennom årene. Hans Gengangerbreve fra 1830 vakte oppsikt i samtiden; her etterlignet han Jens Baggesens måte å skrive på. Av andre kjente verk kan nevnes Sparekassen og den romantiske tragedien Svend Dyrings Huus.
Hertz var en nær venn av Johan Ludvig Heiberg og Johanne Luise Heiberg og han skapte flere roller til henne.
Hertz, som hadde jødiske foreldre, ble i 1817 student og 1825 juris kandidat, fikk i 1824 Københavns Universitet gullmedalje for en juridisk avhandling og 1826 for en estetisk.
Han viet seg siden til en rent skjønnlitterær produksjon.
I 1827 utgav Hertz komedien Hr. Buckardt og hans familie og de påfølgende årene et par vaudeviller og lystspill, hvorav det behagelige Amors genistreger på vers (1830). I 1830 utsendte han, anonymt likesom de eldre verkene, Gengangerbreve, forfattet under navnet Jens Baggesen, et kvikt og elegant innlegg i den estetiske feiden mellom Oehlenschlägers tilhengere og J.L. Heiberg, der han avgjort stilte seg på den sistnevntes side och sterkt hevdede formens store betydning for diktningen.
Hertz oppgav i 1832 sin anonymitet, lot seg samme år døpe, og foretok med statsstøtte en reise til Tyskland, Italia og Frankrike. Hans omkring 40 skuespill, ulikartede også i verdi, men alle preget av god smak og skarpt blikk for scenisk virkning, har vært av største betydning for den danske scenes utvikling, og hans stykker ble vedvarende populære.
Blant teaterstykkene bør fremholdes det ekte danske lystspillet Sparekassen (1836), den romantiske tragedien Svend Dyrings Hus med både emne og språktone fra folkevisene (1837), det muntre lystspillet Indkvarteringen (1841), det lyriske drama Kong Renés Datter (1845), og det historiske drama Ninon (1848).
Hans dramatiske verker utkom samlet i 18 bind 1853–1873 og i utval i åtti bind i 1897.
Også som lyriker vant Hertz anseelse: Hans Digte ble samlet 1851–1862 i fire band og i utvalg 1899. Videre kan nevnes at han utgav romanen Stemninger og Tilstande (1839), sterkt polemisk mot den nye liberalismen, og den vidløftige skildringen Johannes Johnsen (3 bind, 1861), opprinnelig inntatt i Ugentlige Blade, som utkom 1858–1859. Hertz fikk 1845 tittelen professor, og var en av de fire danske forfattere, som først (1851) fikk årlig statsstipend. Breve til og fra Henrik Hertz ved P. Hertz utkom 1897.
Han mottok Statens Kunstfonds hædersydelse og var innehaver av Dannebrogordenens hederstegn og Dannebrogordenen.[7]