Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: kildeløst kåseri |
Henry Seton-Karr | |||
---|---|---|---|
Født | 5. februar 1853 Storbritannia | ||
Død | 29. mai 1914 (61 år) St. Lawrence | ||
Beskjeftigelse | Utforsker, jeger, forfatter, jurist og politiker | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Corpus Christi College (Oxford) Harrow School | ||
Ektefelle | Gift i 1880 med Edith Eliza Pilkington (f.1860–d.1884). Gift 2.gang i 1886 med Jane Thorburn (f.1862-d.1953) | ||
Søsken | Heywood Seton Karr | ||
Parti | Det konservative parti | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
Gravlagt | Mount Hermon Cemetery (Sillery) | ||
Utmerkelser | Følgesvenn av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Knight Bachelor |
Henry Seton-Karr (født 5. februar 1853, død 29. mai 1914) var en britisk jurist, forretningsmann, jeger, forfatter og parlamentsmedlem. Som politiker representerte han det konservative partiet og satt i Underhuset fra 1885 til 1906 som representant for St. Helens i Lancashire. Seton-Karr døde i en av Canadas største skipskatastrofer da passasjerskipet RMS «Empress of Ireland» sank i St. Lawrence-elva da han var på veg tilbake til England fra en jakt- og forretningsreise i Britisk Columbia.
Seton-Karr fikk sin utdannelse ved Harrow School og Oxford University. Han ble ferdig utdannet jurist i 1879.
I Norge er Seton-Karr best kjent som hjortejeger på Hitra hvor han bygde en stor jakthytte og en veg fra gården Hamn og inn til sitt jaktterreng. Han jaktet reinsdyr på Dovre og elg i Singsås. I tillegg fisket han laks i Orkla, Gaula, Bøverdalen, Lærdal og Vefsna. Sporadisk jaktet han også hjort i Hardanger, Heim og Tustna. Hans bror, Heywood Walter Seton-Karr, jaktet også hjort på Hitra og har utgitt et par bøker om dette. På sine turer til Norge reiste han nærmest alltid med en av båtene til Wilson Line som trafikkerte ruten Trondheim–Hull.
Av steder ellers i verden han ofte besøkte kan nevnes Britisk Columbia, midtvesten i USA, Alaska og Zambesi.
Fra 1883 eide han flere farmer i Wyoming og andre steder i USA hvor den største hadde 6000 kveg. Han var også involvert i kvegdrift i Rhodesia i det sørlige Afrika.
I samme tidsrom kjøpte han bryggeriet Hill's Union Brewery i London. Som en del av et syndikat var han i 1889 også med på å kjøpe fire bryggerier i Detroit-området, USA.
I finansselskapet Capitol Freehold Land and Investment var han direktør i noen år – i tillegg fungerte han en periode også som direktør i forsikringsselskapet Economic Fire Office Ltd.
I 1900, da boerkrigen raste i Sør-Afrika, fikk Seton-Karr i oppdrag av de britiske myndighetene å opprette et skarpskytter-kompani. Dette var verdens første i sitt slag og ble en del av Imperial Yeomanry Corps. På det meste hadde avdelingen over 1 700 håndplukkede skarpskyttere i sine rekker.
Oppdraget fikk han på grunnlag av sine våpen- og skytterferdigheter. Selv var han en fremragende skytter og våpenekspert som det ennå går frasagn om. Han var vernepliktig løytnant i den britiske arméen i mange år. Av de håndplukkede mennene han fikk med seg var det flere venner og kolleger fra hans jaktturer i Norge. For denne innsats ble han i 1902 adlet og kunne tilføye sir foran sitt navn.
Da Encyclopædia Britannica publiserte 1911-utgaven, var det Seton-Karr som skrev de fire kapitlene om skytevåpen og ammunisjon. Disse var så velskrevet og tidløse at de i dagens utgave nærmest står urørt. Det hører også med til historien at Fridtjof Nansen i samme utgave skrev kapitlet om Grønland.
På De britiske øyer var han i sin tid også en av de fremste eksperter på skandinaviske forhold og skrev sammen med Bjørnstjerne Bjørnson en avhandling om unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige. Dette var en hendelse som opptok Seton-Karr sterkt. Når tiden tillot det, reiste han rundt i Storbritannia og holdt foredrag med lysbilder fra sine norgesreiser.
Han var også en av datidens fremste utøvere innen golf og skrev en lærebok om denne sportsgrenen.
I 1904 ble han tatt opp som medlem i The Norwegian Club i London. Året etter ble han valgt som visepresident i samme klubb. Fra 1909 til 1911 var han også president. Fra 1912 og fram til sin død ble han igjen visepresident. Han har også skrevet flere reiseskildringer fra Norge innen jakt og fiske i klubbens årbøker.
Personligheter som Bjørnstjerne Bjørnson og Fridtjof Nansen var også æresmedlemmer i The Norwegian Club.
USAs 26. president, Theodore Roosevelt, tilhørte også Seton-Karrs vennekrets. Begge var de lidenskapelige jegere og har skrevet bøker om sine jaktopplevelser.
Seton-Karr omkom i en av Canadas verste skipsfartsulykker da passasjerskipet «Empress of Ireland» i 1914 gikk ned i St. Lawrence-bukta etter å ha kollidert med det norske lasteskipet «Storstad». Han var da på vei hjem etter en jakttur i Britisk Columbia og forretningsreise til Detroit.[1]