Hettebiller (Bostrichinae)

Hettebiller
Bostrichus capucinus
Nomenklatur
Bostrichinae
Latreille, 1802
Populærnavn
hettebiller[1]
(bostrychider)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
OverfamilieBore- og hettebiller
FamilieHettebiller
Økologi
Antall arter: ca. 400, én i Norge
Habitat: terrestrisk, borer i tre eller lagrede matvarer
Utbredelse: alle verdensdeler, noen arter er kosmopolitter
Inndelt i

Bostrichinae er en underfamilie av biller som borer i ved eller tørre matvarer. Noen arter har blitt spredt over store deler av jorden med treverk, blant annet møbler. De fleste artene lever i tropene. Undergruppen splintvedbiller (Lyctinae) ble tidligere regnet som en egen familie. Noen få arter er problematiske skadedyr.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Små til middelsstore (2 – 20 mm), langstrakte, nokså smale biller. De kan minne om barkbiller (Scolytinae) men kan skilles fra disse blant annet på at fasettøynene er ovale og ikke oppdelt. Hos de fleste artene er brystskjoldet (pronotum) høyt hvelvet, hetteformet, og dekker hodet sett ovenfra. Hodet er kort og bredt med små fasettøyne. Hos underfamiliene splintvedbiller (Lyctinae) og Polycaoninae er hodet fremstrakt og godt synlig ovenfra, hos de andre undergruppene er det dekket av det hetteformede brystskjoldet. Antennene er korte til middels lange og består av 9-11 ledd. De tre ytterste leddene er noe tykkere enn de øvrige og danner en avlang kølle. Fasettøynene er ovale, ikke delt av noen innskjæring. Brystskjoldet (pronotum) er nokså flatt, firkantet sett ovenfra hos splintvedbiller og Polycaoninae, hos de andre gruppene er det karakteristisk hetteformet. Den fremre, bratt nedstigende delen har gjerne tverr-rynker og ofte er fremkanten trukket ut til et par korte horn. Dekkvingene er lange og parallellsidige. De slutter bratt bak, og mange arter har bakover- eller oppoverrettede tenner i den bakerste delen, i likhet med mange barkbiller. Beina er korte, framleggene har ofte tenner eller pigger. Føttene er nokså lange, slanke og fem-leddete. Larvene er bleke, svakt C-formede, med korte hår. De har en kraftig hodekapsel med nokså små, men sterke kjever (mandibler) og korte bein.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

De fleste av hettebillene borer i død ved. I naturen lever de i døde greiner, kvister og trestammer, men de kan også utvikle seg innendørs. Noen arter har blitt spredt over hele verden med treverk, og det er ikke uvanlig at eksotiske arter klekkes fra importerte møbler eller tømmer. Mikroorganismer hjelper billene å fordøye veden. Disse billene etterlater seg et karakteristisk, fint boremel (pulveraktig).

Skadedyr

[rediger | rediger kilde]

I tillegg til at noen arter kan ødelegge treverk, finnes det enkelte arter i denne familien som kan gjøre betydelig skade på lagrede, tørre matvarer. Det største problemet er den lille arten kornborebille (Rhyzopertha dominicana), som borer i tørt korn. Den har blitt spredt over det meste av verden, og kan også gjøre skade på andre tørre matvarer.

Systematisk inndeling / Norske arter

[rediger | rediger kilde]
Chilenius spinicollis
Bostrychoplites cornutus
Dendrobiella aspera (Xyloperthini)
Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 29. august 2020. Besøkt 29. august 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata