Hvit tigerspinner

Hvit tigerspinner
Nomenklatur
Spilosoma urticae
Esper, 1789
Populærnavn
hvit tigerspinner[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamiliePraktfly
SlektSpilosoma
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

VU — Sårbar
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: fra Spania østover til Japan. Den mangler ved middelhavet.
I det sørøstlige Norge noen få steder, langs kysten.

Hvit tigerspinner (Spilosoma urticae (Esper, 1789)) er en bjørnespinner (Arctiidae).

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Hvit tigerspinner har hvite vinger, med noen få små, svarte flekker på framvingen. Vingespennet er mellom 32 og  43 millimeter. Vingene holdes taklagt bakover kroppen i hvile.

Antennene er hvite (lyse), med et smalt mørkt strek på oversiden.

Bakkroppen er forholdsvis tykk bakover og orange med svarte flekker på hvert ledd, på siden og på oversiden. Bakerst er den hvit (hårkledd).

Enkelte arter bjørnespinnere i delgruppen Arctiinae kan kanskje forveksles med andre sommerfugler, kanskje særlig andre arter i gruppen Noctuoidea. Men de kan skilles fra disse ved de to duftkjertlene hunnene har like ved eggleggingsåpningen, helt bakerst på bakkroppen. Samt at mange av artene har en bakkropp i rødt eller orange med mørke flekker. Mens høreorgan (Tympanalorgan) på siden av brystet (metathorax) er felles for gruppen Noctuoidea.

Larvene er ganske sterk behåret. De er mørke brunsvarte og har noen små gule prikker på hvert ledd bakover kroppen. Utvokst blir den ca. 5 centimeter lang.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Hvit tigerspinner finnes helst på litt fuktige steder, der næringsplanten brennesle vokser. Men den er ikke bundet til en bestemt plante og spiser på mange ulike slag planter. Flygetiden er i juni og juli. Den er nattaktiv.

Hunnen legger opp til 350 egg rett på næringsplanten; eggene legges i små grupper. Hunnen dør like etter eggleggingen.

Larvene lever på ulike planter og forflytter seg ofte på jakt etter en ny plante. De lever av å gnage blad. Eldre larver er ofte mer nattaktive og holder seg skjult om dagen.

Hvit tigerspinner tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Larvene er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der bjørnespinnerens indre og ytre organer endres. I hvilestadiet ligger puppen i en kokong larven har spunnet. Kokongen er gjennomskinnelig og inneholder ofte noe av larvens hårbekledning. Puppen er plassert helt nede på planten, på jorden, eller under en flat stein eller lignende. Den overvintrer i puppestadiet og klekkes til våren.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Den er utbredt i Mellom-Europa fra Spania og østover til Kina og Japan. Den mangler ved Middelhavet. Nordgrensen går gjennom Sør-Sverige og det sydlige Finland, langs kysten. Den finnes i det sørøstlige Norge langs kysten til Vest-Agder, men mangler langs Oslofjorden.

[rediger | rediger kilde]

Det latinske navnet Spilosoma betyr med flekket kropp. Navnet urticae er navnet på næringsplanten brennesle.

På svensk heter den vit tigerspinnare; på engelsk Water ermine.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 2. mars 2022. Besøkt 2. mars 2022. 
  2. ^ Elven H, Aarvik L og Berggren K (24. november 2021). «Sommerfugler. Vurdering av hvit tigerspinner Spilosoma urticae som VU for Norge»Åpent tilgjengelig. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata