Ipini | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Ipini Latreille, 1807 | |||
Populærnavn | |||
barkbiller[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Overfamilie | Curculionoidea | ||
Underfamilie | Barkbiller | ||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 210, 12 i Norge | ||
Habitat: | hovedsakelig stammer, grener og kvister av bartrær | ||
Utbredelse: | kosmopolittisk | ||
Inndelt i | |||
Ipini er en gruppe av barkbiller, og systematisk utgjør de en delgruppe av snutebillene (Curculionidae). Gruppen omfatter arten stor granbarkbille (Ips typographus), som til tider kan forårsake store skader på granskog.
Små til middelsstore, avlange, sylindriske, fint hårete, mørke barkbiller. Gruppen omfatter noen av de større barkbillene. Hodet er rundet, mer eller mindre dekket av pronotum sett ovenfra. Antennene har en en-leddet klubbe. Pronotum er ganske stort, hettelignende, rundet. Dekkvingene er jevnbrede, bakerst med en uthuling som ofte er kantet med flere tenner, formen på disse er viktig for artsbestemmelse.
Disse billene lever under barken i døde og svekkede bartrær. Normalt finnes de først og fremst på døde trær, men når trærne blir svekket, for eksempel av tørke, kan det forekommer massive angrep på levende trær som medfører omfattende skogsdød. I denne sammenheng er særlig stor granbarkbille (Ips typographus) en trussel mot skogbruket. Noen av artene kan også skade trær ved å spre parasittiske sopper.
Gruppen forekommer i alle verdensdeler bortsett fra Antarktis (der det ikke finnes trær).