James Hugh Ryan | |||
---|---|---|---|
Født | 15. des. 1886 Indianapolis | ||
Død | 1948[1] Omaha | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1909–), skribent | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Duquesne University Athenaeum of Ohio – Mount St. Mary's Seminary of the West | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Medlem av | Medieval Academy of America (1929–) (Fellow of the Medieval Academy of America)[2] | ||
Utmerkelser | Fellow of the Medieval Academy of America (1929)[2] | ||
James Hugh Ryan (født 15. desember 1886 i Indianapolis i Indiana i USA, død 23. november 1947 i Omaha i Nebraska) var en amerikansk katolsk prelat og biskop. Han var rektor for Catholic University of America (1928–1935) og biskop og så erkebiskop av Omaha (1935–1947).
James Ryan var sønn av John Marshall og Brigid (née Rogers) Ryan.[3] Faren var superintendent for motorkraft ved Lake Erie and Western Railroad. Han gikk på Duquesne University i Pittsburgh i Pennsylvania, og Mount St. Mary's Seminary of the West i Cincinnati i Ohio.[3] Deretter ble han sendt til Pontifical North American College for videre studier i Roma, der han tok bakkalaureat (1906) og doktorat i teologi (1909) fra Urbaniana og doktorgrad ved Accademia Romana (1908).[3]
Han ble presteviet i Roma 5. juni 1909.[4] Etter at han kom tilbake til Indiana, var han kapellan for Sisters of Providence of Saint Mary-of-the-Woods i Indiana og professor i psykologi ved St. Mary-of-the-Woods College fra 1911 til 1921.[3]
Deretter begynte han sin karriere ved Catholic University of America i Washington, D.C., hvor han underviste i filosofi (1922–28). I juli 1928 ble han utnevnt til rektor ved universitetet.[3] Under hans ledelse ble universitetet en omorganisert, og han innførte også sykepleierutdannelse og et fakultet for sosialt arbeid.[5] Han ble en kjent og mektig skikkelse i Washington.[5]
Han ble en gang mottatt av president Franklin D. Roosevelt, og til hans avskjedsarrangement (send-off) på prestisjetunge Mayflower Hotel på Connecticut Avenue i Washington etter hans utnevnelse til Omaha kom det rundt 1.000 gjester, blant andre Tysklands ambassadør Hans Luther, assisterende justisminister Joseph B. Keenan, høyesterettsdommer Pierce Butler, postmestergeneral James Farley, landbruksminister Henry A. Wallace, og filantropen canon Anson Phelps Stokes.[5]
Han var også eksekutivsekretær for National Catholic Welfare Council (1920–28).[3]
Den 15. august 1933 ble Ryan utnevnt til titulærbiskop av Modra av pave Pius XI, som en anerkjennelse for hans prestasjoner som rektor.[4][6] Han ble bispeviet påfølgende 25. oktober av biskop Joseph Chartrand, med biskop Thomas Edmund Molloy av Brooklyn og hjelpebiskop Joseph Ritter i Indianapolis som medkonsekratorer, ved kirken National Shrine of the Immaculate Conception i Washington D.C.[4]
Da biskop Joseph Rummel ble elevert til erkebiskop av New Orleans i mars 1935, ble Ryan utnevnt til den femte biskop av Omaha i Nebraska den 3. august 1935.[4] I 1939 ble han sendt til Sør-Amerika for å «utvikle kulturelle relasjoner» på vegne av den amerikanske katolske kirke og det amerikanske utenriksdepartementet.[7] Etter hjemkomsten erklærte han: «Grunnlaget er lagt for en 'katolsk front' for å beskytte demokratiet på denne halvkulen.»[8]
Da bispedømmet Omaha ble elevert til rang som metrolopitanerkebispedømme, ble Ryan dets første erkebiskop den 4. august 1945.[4][9] Han døde to år senere av et hjerteinfarkt i en alder av 60 år.[10] Han ble gravlagt på Calvary Cemetery i Omaha.[11]
Hans etterfølger som erkebiskop av Omaha ble Gerald Thomas Bergan.
Hans episkopalgenealogi er: