Jan-Magnus Bruheim | |||
---|---|---|---|
Født | 15. feb. 1914[1] Skjåk | ||
Død | 10. aug. 1988[1] (74 år) Skjåk | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, barnebokforfatter | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Språk | Nynorsk | ||
Utmerkelser | Doblougprisen (1963) Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond (1961) | ||
Sjanger | Poesi, barne- og ungdomslitteratur |
Jan-Magnus Bruheim (1914–1988) var en norsk forfatter og lyriker. Etter endt skolegang arbeidet han på gård noen år før han i 1957 begynte som lærer i Vågå. Fra 1958 til 1961 var han lærer på Øygardskulen i Skjåk.
Bruheim skrev lyrikk, barnebøker og en roman. Han utviklet seg fra å være en konvensjonell sentrallyriker til en utpreget etisk-religiøs dikter.
Skolesentraliseringen i 1960-årene medførte at han sluttet i skoleverket, men han fortsatte med å drive opplysningsarbeid i flere år, og besøkte grunnskoler og folkehøyskoler over hele landet med kåserier og opplesing. Jan-Magnus Bruheim reiste mye i Europa og gjestet USA og Sovjetunionen som medlem av en norsk freds- og kulturdelegasjon. I 1978 flyttet han til lærerboligen i skolehuset i Botnane i Bremanger. Han skrev flere dikt og barnebøker med motiv fra kysten, barneboka Den kvite hjorten og diktsamlinga Flo og Fjøre. Han sa at de sju årene i Botnane var de mest produktive årene i dikterlivet hans. Bruheim kom tilbake til Skjåk for godt i 1985. Han døde ved hjemmet sitt Vyuli i 1988.
Han mottok flere priser for sitt forfatterskap, bl.a. fikk han fikk Kirke- og undervisningsdepartementets premiering for 8 av bøkene sine, både for samlinger med barnedikt og for billedbøker; han fikk Doblougprisen i 1963 og Nynorsk barnelitteraturpris fra Noregs Mållag fem ganger.
Jan-Magnus Bruheim var onkel til forfatteren Magnhild Bruheim.