Jean-Baptiste de Latil | |||
---|---|---|---|
Født | 6. mars 1761[1] île Sainte-Marguerite | ||
Død | 1. des. 1839[1] (78 år) Gémenos | ||
Beskjeftigelse | Politiker, katolsk prest (1784–), romerskkatolsk biskop (1816–) | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Notre-Dame de Reims | ||
Utmerkelser | Ridder av den Hellige Ånds orden (1825) Ridder av Sankt Mikaels orden | ||
Våpenskjold | |||
Jean-Baptiste-Marie-Anne-Antoine de Latil (født 6. mars 1761 på øya Sainte-Marguerite ved Fréjus i Frankrike, død 1. desember 1839 i Gémenos ved Marseille) var en av den katolske kirkes kardinaler.
Som prest hadde han nektet å undergi seg sivilkonstitusjonen for kleresiet under den franske revolusjon i 1791, og forlot Frankrike. Han kom tilbake året etter, men ble arrestert og fegslet. Etter sin løslatelse dro han til Düsseldorf i Tyskland der han preket og gjorde pastoralt arbeid; senere dro han til England.
Han var erkebiskop av Reims fra 1824, men måtte flykte fra landet til England og Tyskland sammen med kong Karl X etter at han ble styrtet. Han styrte da erkebbispedømmet gjennom en generalvikar. Han kunne returnere til Frankrike medio 1839, men ikke til Reims. Han bosatte seg da i Provence.
Han ble kreert til kardinal i mars 1826 av pave Leo XII.
Han deltok ved konklavet 1829 som valgte pave Pius VIII, men ikke ved konklavet 1830–1831 som valgte pave Gregor XVI.
Hans episkopalgenealogi er: