KNM «Stord» (jager) | |||
---|---|---|---|
Karriere | |||
Flaggstat | Norge | ||
Skipstype | Jager | ||
Oppkalt etter | Stord | ||
Klasse | S-klasse | ||
Bygget | ved J Samuel White & Co Ltd COWES, England | ||
Sjøsatt | 4. april 1943 | ||
Operativ | 29. september 1943 | ||
Skjebne | hugget opp 1959 | ||
Søsterskip | H.Nor.MS. «Svenner» (senket utenfor kysten av Normandie 6. juni 1944) | ||
Tekniske data | |||
Deplasement | 2 400 (utrustet) | ||
Lengde | 112 meter | ||
Bredde | 11 meter | ||
Dypgående | 5,2 meter | ||
Framdrift | Parsons gearet turbiner, 2 propeller 40 000 AHK gav 32 knop | ||
Rekkevidde | 4 675 nautiske mil ved 20 knop | ||
Bestykning | 4x12 cm kanoner, 2x40 mm Bofors, 4x20 mm Oerlicon, 8x53,3 cm Torpedorør, (2x4) 80 synkeminer | ||
Mannskap | 232 |
«Stord»/KNM «Stord» (H. Nor. M. S. «Stord», tidligere HMS «Success») var en flåtejager (S-Class destroyer) under den andre verdenskrig. Den ble kjøpt til Norge i 1946 og navnet fikk da prefikset KNM.
HMS «Success» ble sjøsatt 4. april 1943, og norsk kommando ble heist på jageren H.Nor.M.S «Stord» da hun ble omdøpt den 26. august 1943 i Cowes, Isle of Wight, med kapteinløytnant Skule Storheill (senere viseadmiral) som skipssjef. Han ønsket at besetningsmedlemmene skulle være en elitegruppe blant marinepersonellet.
Fartøyet, som var overtatt på Militæravtalens betingelser, var klar for krigstjeneste den 29. september 1943. Den 1. november ble jageren satt inn i 51. (britiske) jagerflotilje, som var underlagt sjefen for den britiske hjemmeflåten, – C-in-C, Home Fleet. Stords oppgaver ble å eskortere de livsviktige Russlands-konvoiene. Konvoiene til Murmansk ble regnet som så farefulle, både av hensyn til den fiendtlige aktiviteten og de vanskelige værforholdene, at de gikk under betegnelsen «selvmordskonvoiene».
Under eskortering av Convoy W55 den 26. desember 1943 spilte «Stord» en avgjørende rolle under senkningen av det tyske slagskipet «Scharnhorst». Fra Stord sendte torpedobesetningen under ledelse av torpedokommandør (flaggkvartermester) Håkon Nilsen (1913–1976) åtte torpedoer mot slagskipet.
På grunn av tykke panserskott i vannskorpen ble torpedoene innstilt på å treffe relativt dypt. Under de brå bevegelsene kom en voldsom sjø og feiet over akterskipet.
I sin rapport av 27. desember 1943 til kommanderende admiral skriver skipssjef Skule Storheill følgende:
«Jeg beklager å måtte meddele at under torpedoutskytningen ble u.m.m. 10118 Paul Lea (Stavanger) feiet over bord av en voldsom sjø som samtidig feiet bort babord rekke akter, dybdeminestativ, 12 dybdeminer samt forskjøv forre torpedokanon og dybdeminekaster. Det er et under at ikke hele besetningen ble tatt eller kvestet. Kampens gang vil en få et inntrykk av ved å gjennomgå signalene. Besetningens holdning var som vanlig ypperlig, spesielt vil jeg fremheve torpedobesetningen som arbeidet under stadig fare for å bli skyllet overbord og likevel stakk til sine poster».
Et annet besetningsmedlem, Georg Sulen, ble kastet ut i det kalde Barentshavet, mens en annen brottsjø slengte Sulen tilbake om bord i «Stord». Georg Sulen ble kraftig skadet.
Ettersom «Stord» gikk i direkte kamphandling uten skipslege, ble Georg Sulen fraktet over til det britiske slagskipet HMS «Duke of York», og kom dermed i sykelugaren sammen med de få overlevende fra «Scharnhorst».
Slaget ved Nordkapp var det siste utenfor Stillehavet hvor slagskip hamret løs på hverandre (slaget om Surigao-stredet 24.-25. oktober 1944 var det siste slaget mellom slagskip). Senkingen av «Scharnhorst» er muligens også det nordligste sjøslaget i historien. Av «Scharnhorsts» besetning på 1982 mann, var det bare 36 som overlevde. Senkingen av «Scharnhorst» utenfor Nordkapp var et alvorlig tilbakeslag for Nazi-Tyskland.
I et intervju med The Evening News den 5. januar 1944 ga kommanderende offiser om bord på HMS «Duke of York» følgende uttalelse:
«The Norwegian destroyer «Stord» carried out the most daring attack of the whole action», («Den norske destroyeren «Stord» utførte det mest fryktløse angrepet under hele aksjonen»).
«Stord» fortsatte som eskortefartøy for De arktiske konvoiene fram til våren 1944. Da ble hun fordelt til angrepsgruppe «Sword» for å delta i operasjon Operasjon Neptune, der «Stord» også spilte en meget aktiv rolle under selve invasjonen på franskekysten.
På D-dagen, den 6. juni 1944, var jageren «Stord» helt inne ved strendene i Caen og kom under kraftig ild under invasjonen i Normandie.[1]
Etter invasjonen i Normandie, den 26. juli 1944, ble «Stord» angrepet av fiendtlige fly. Alle bombene gikk ved siden av skipsrekken, og «Stord» ble ikke truffet. Derfor ble skipet populært kalt «The Lucky 26».
På slutten av 1944 ble «Stord» igjen satt inn i eskortetjeneste for Russlandskonvoiene og deltok i denne tjenesten fram til freden den 8. mai 1945. Den 13. mai gikk fartøyet fra Rosyth og kom fram til et fritt Norge i Tromsø den 16. mai 1945. Etter krigen ble «Stord» flaggskipet i den norske marinen, men også «kongeskip» inntil KS «Norge» ble gitt i gave på Haakon VIIs 75-årsdag.
Etter krigen gjorde «Stord» tjeneste i Sjøforsvaret fram til slutten av 1950-tallet, der hun en periode var kadettskip for Sjøkrigsskolens elever. «Stord» ble formelt innkjøpt fra Storbritannia i 1946, og den 30. oktober 1946 ble jageren omdøpt KNM «Stord».
I 1959 ble skipet solgt til et belgisk firma for opphugging. Navneskiltet til «Stord» er utstilt på Stord maritime museum, der det også er en modell av skipet.[2]