Karl Caspar | |||
---|---|---|---|
Født | 13. mars 1879[1][2][3][4]![]() Friedrichshafen[5] | ||
Død | 21. sep. 1956![]() Brannenburg[6] | ||
Beskjeftigelse | Kunstmaler, universitetslærer, illustratør ![]() | ||
Utdannet ved | Akademie der Bildenden Künste München Staatliche Akademie der Bildenden Künste Stuttgart | ||
Ektefelle | Maria Caspar-Filser (1907–1956) | ||
Nasjonalitet | Tyskland[7] | ||
Medlem av | Akademie der Künste Berlin Bayerische Akademie der Schönen Künste | ||
Utmerkelser | Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Villa Romana-prisen (1913)[8] |
Karl Caspar (født 13. mars 1879 i Friedrichshafen, død 21. september 1956 i Brannenburg) var en tysk maler som hovedsakelig bodde og arbeidet i München.
Etter kunststudier ved akademiene i Stuttgart og München, ble han medlem i kunstnerforbundet i Stuttgart i 1904 og det tyske kunstnerforbundet fra 1906. Han var med på å stifte den nye München-sesessjonen i 1913. og ble formann der i 1919. Han var professor ved Münchenakademiet fra 1922 til 1937.
Fra nazistenes side ble en del av hans verker utstilt på «Entartete Kunst»-utstillingen i München 19. juli 1937. Han ble beskyldt for både å være impresjonist og ekspresjonist, tross motivkretsen, som var preget av kristendommen mere enn av -ismer. Bilder i offentlig eie (13 registrerte) ble beslaglagt, og han ble tvangspensjonert.[9][10] Enten umiddelbart, eller så sent som i 1944 (etter et stort alliert bomberaid) flyttet han til Brannenburg, hvor han også er gravlagt.
Han ble gjeninnsatt som professor i 1946. Han var blant stifterne av de bayerske akademiet for skjønne kunster i 1948, og deltok i Venezia-biennalen samme år. Han mottok Forbundstatens fortjenestekors i 1950, og ble medlem av det berlinske kunstakademiet året før han døde.
Han var gift med malerinnen Maria Caspar-Filser fra 1907.
Tyskland:
Polen:
USA: