Karl Kleist | |||
---|---|---|---|
Født | 31. jan. 1879 Mulhouse | ||
Død | 26. des. 1960 (81 år) Frankfurt | ||
Beskjeftigelse | Psykiater, universitetslærer, nevrolog | ||
Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
Nasjonalitet | Tyskland | ||
Medlem av | Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina | ||
Utmerkelser | Goetheplaketten fra Frankfurt am Main (1954) | ||
Arbeidssted | Johann Wolfgang Goethe-Universität Universität Rostock |
Karl Kleist (født 31. januar 1879 i Mulhouse i Alsace, død 26. september 1960 i Frankfurt am Main) var en tysk nevrolog, hjerneforsker og psykiater som er kjent for sine bidrag innen deskriptiv psykopatologi og nevropsykologi. Han er særlig kjent for å ha skapt begrepsparet unipolar (einpolig) og bipolar (zweipolig), som blir brukt i unipolar lidelse og bipolar lidelse.
Kleist jobbet mest innen nevrologi, og hans arbeid med å lokalisere funksjoner i hjernebarken fikk grunnleggende betydning for hjerneforskningen i det 20. århundre. Kleist var professor i nevropsykiatri ved Johann Wolfgang Goethe-Universität i Frankfurt og direktør for den nevropsykiatriske klinikken fra 1920 til 1950. Han regnes som den siste fremtredende representanten for en helt forent nevropsykiatri, et fagområde som senere ble delt i psykiatri og nevrologi.[1][2][3]