Kompani Linge

Kompani Linge
Basisdata
AktivAndre verdenskrig
LandStorbritannia
Etablertmars 1941
Nedlagt25. juli 1945
TypeSpesialstyrke
StørrelseKompani
Operativt oppdrag
RolleSpesialoperasjoner
KonflikterAndre verdenskrig
Minneplakett reist 19. september 1973 av innbyggerne i Badenoch Skottland. Inskripsjon: «Dere åpnet deres hjem og deres hjerter for oss og gav oss håp. This stone was erected by the people of Badenoch in honour of the gallant company of Norwegian patriots who lived among them and trained in these mountains 1941-1945 to prepare for operations in occupied Norway. By skilful and daring raids on military and industrial targets they harassed the enemy and denied him vital supplies. These dangerous missions were not carried out without losses; 57 brave men of Kompani Linge gave their lives in our common cause»
Foto: QuentinUK

Norwegian Independent Company No. 1 (NORIC 1) (populært kalt Kompani Linge) var en britisk militæravdeling som ble opprettet under andre verdenskrig og som bestod av norske frivillige. Det uoffisielle navnet, Kompani Linge, kom fra den første kompanisjefen, kaptein Martin Linge. Norwegian Independent Company No. 1 ble opprettet av det britiske Special Operations Executive (SOE) i juli 1941. Kompaniet skulle delta i britiskledede operasjoner i Norge, og skulle organisere, instruere og lede den norske motstandsbevegelsen, være bindeledd mellom ute- og hjemmefronten, samt drive etterretning/spionasje.

Ved krigens slutt var NORIC 1 rulleført med 245 soldater, 530 hadde gjort tjeneste i kompaniet og av disse hadde 57 falt i tjeneste.

SOE

[rediger | rediger kilde]

Allerede før andre verdenskrig hadde britene startet arbeidet med å planlegge offensive aksjoner mot tyske interesser.[klargjør][trenger referanse] Etter krigsutbruddet ble arbeidet intensivert og flere aksjoner ble planlagt. Ingen aksjoner ble gjennomført i Norge før Royal Navy startet minelegging av norske farvann 8. april 1940.[trenger referanse]

Like etter den tyske invasjonen igangsatte britene fire operasjoner i Norge med grupper som skulle hjelpe nordmennene med krigføringen, men disse operasjonene hadde begrenset suksess. James Lawrence Chaworth-Musters samlet en gruppe norske flyktninger på Shetland. 30. mai ble tolv av disse landsatt nær Sognefjorden for å sabotere industri- og kommunikasjonsmål. De utførte blant annet en vellykket aksjon mot Bjølvefossen kraftstasjon.[1][2][3] Chaworth-Musters befant seg i Norge under invasjonen i april 1940, og Olav Riste antok at Chaworth-Musters hadde kommet til Norge som britisk agent før 9. april.[1]

Innsatsen til gruppen som aksjonerte i Sognefjordsområdet var med på å vise britene at begrensede operasjoner med lokale agenter mot tyskokkuperte områder var en måte å føre krig på. Slike raid hadde støtte fra statsminister Winston Churchill som ønsket å «sette Europa i flammer». Til å begynne med var det flere avdelinger som arbeidet med hemmelig krigføring. Men det var lite effektivt, og fra 19. juli 1940 ble «D Section» i Secret Intelligence Service (SIS) slått sammen med «MI(R)» og «Electra House» fra «War Office». Den nye organisasjonen fikk navnet Special Operations Executive (SOE). SOE opprettet en norsk seksjon i januar 1942 under ledelse av oberst John Skinner Wilson.[trenger referanse]

Shetlandsfarten i regi av SOE begynte formelt i desember 1940, men Chaworth-Musters og major Boughton Leigh hadde fra sommeren 1940 organisert ekspedisjoner med norske fiskebåter.[4] Senere var Chaworth-Musters med i etableringen av Kompani Linge.[5][6] Blant de mange norske flyktningene som kom over Nordsjøen så Boughton-Leigh og Chaworth-Musters flere som de mente egnet seg til sabotasjeoppgaver i Norge. Odd Starheim, Alf Lindeberg, Fridtjof Pedersen Kviljo, Ruben Langmo, Gunnar Fougner og Nils Nordland kom til Storbritannia på ettersommeren og ble de første medlemmene av Kompani Linge. Kort tid etter at Martin Linge kom fra Åndalsnes til Storbritannia ble han satt til å arbeide sammen med Boughton-Leigh og Chaworth-Musters for å verve og øve unge norske menn til spesialoppdrag for SOE.[6]

Kompani Linge

[rediger | rediger kilde]
Martin Linge ledet kompaniet, og ble raskt oppkalt etter ham. Han døde i aktiv tjeneste under «Operasjon Archery»

Utover sommeren 1940 samlet det seg mange innsatsvillige nordmenn i London, et samlingspunkt blant disse var Martin Linge som ankom i mai 1940 etter å ha blitt skadet i krigshandlingene. Han ble liaisonoffiser for de norske myndighetene, og fikk ansvar for å rekruttere nordmenn til opplæring i irregulær krigføring som startet høsten 1940.

Britene ønsket å bruke de norske agentene i større raid utført av organisasjonen Combined Operations. I tillegg til det generelle formålet med å slåss mot tyskerne der det var mulig, hadde operasjoner i Norge en betydning fordi britene planla en invasjon på norskekysten, og senere fordi Hitler ble overbevist om at en invasjon ville skje i disse områdene og derfor bandt store hær- og marinestyrker gjennom hele krigen. Norske myndigheter kjente ikke til disse planene.

Det første raidet mot Norge som ble gjennomført var Svolværraidet i mars 1941. Det var vellykket, og britene bestemte seg for å trene 20-50 nordmenn pr. måned. Britene etablerte også kontakt med Hærens Overkommando, og ba om å få opprette et Independent company av norske offiserer og menige under britisk kommando. The Norwegian Independent Company No 1 ble opprettet i juli 1941. Treningen startet ved Fawley Court, Henley-on-Thames i juni, og ble flyttet til STS 26 - Drumintoul Lodge, Aviemore, og Glenmore Lodge i Inverness-shire, hvor - Norwegian Holding School / Main Headquarters of Linge Company ble etablert i november. Her ble skolen værende til krigens slutt. Kompaniet hadde sitt hovedkvarter i Aviemore i Droumitoul Lodge.

I Måløyraidet romjula 1941 ble Martin Linge drept og kaptein Leif Tronstad overtok jobben som liasonoffiser. Etter de to store tildels mislykkede raidene mot Lofoten og Måløy hvor Linge døde, var stemningen i kompaniet svært laber, og enkelte nektet å delta i nye raids før de fikk bekreftelse på at aksjonene skjedde med norske myndigheters velsignelse. Mannskapenes frustrasjon var en kulminasjon av problemer i forholdene mellom norske og britiske myndigheter, og mellom de forskjellige delene av hjemmefronten og den norske legasjonen i London.

For å bedre samarbeidet tok SOE i januar 1942 kontakt med forsvarsminister Torp, og man ble blant annet enige om å opprettet et samarbeidsforum - The Anglo Norwegian Collaboration Committee (ANCC) - med hensikt å planlegge, koordinere og lede aktiviteter rettet mot Norge. Ledere var kaptein Tronstad og oberst Wilson. Disse to jobbet godt sammen og klarte etterhvert å bedre forholdene.[7] Dette fikk direkte betydning for Norwegian Independent Company No. 1, som senere samme år offisielt ble en del av hæren i Norge. Kompani Linge ble oppløst 25. juli 1945 [8] samtidig med hjemmestyrkene.

Oppgaver

[rediger | rediger kilde]
  • Raid – langs norskekysten under ledelse av Combined Operations. Regnet som suksess fra britisk side, men blant annet harde tyske represalier mot sivilbefolkningen medførte sterke, norske protester og Måløyraidet i desember -41 var det siste av disse raidene.
  • Sabotasjeaksjoner – mot økonomiske og militære mål. Grupper som ble sendt inn mot spesifikke mål, eks. Tungtvannsaksjonen, og grupper som utførte sabotasjeaksjoner i et område, eks. Oslogjengen.
  • Støtte til lokal motstand – etablering av motstandsgrupper, opplæring, våpenstøtte.
  • Radioagenter

Mannskaper fra kompani Linge deltok i raid langs norskekysten i 1941 og 1942. De gjennomførte en rekke sabotasjeaksjoner. Blant de mest kjente var Vemork-aksjonen i Telemark og flere sabotasjeaksjoner mot Thamshavnbanen i Trøndelag. Mannskaper fra kompaniet bygget også opp en rekke motstandsceller i Norge. I 1945 hadde 64 av cellene kontakt med Storbritannia via sine hemmelige radiostasjoner.

Personell fra kompani Linge var instruktører for mannskapene i Milorg. I 1944–45 samarbeidet Milorg og kompani Linge om sabotasjeaksjoner, blant annet gjennom den såkalte Oslogjengen.

Over 400 nordmenn ble rekruttert til Kompani Linge og trenet opp. Av disse falt 100 fra i treningstiden. Av de 292 som kom i aktiv tjeneste, var det 57 falne. Langt flere pådro seg imidlertid langvarige skader.[9] Noen av de operasjonene som mannskaper fra kompani Linge deltok i under krigen blir nå brukt som navn på ulike innsatsstyrker i Heimevernet [2].

Personell

[rediger | rediger kilde]
Falne
Navn Død dato Omstendighet
Christian F. Aall 19. oktober 1943 Skutt
Fredrik J. Aaraas 12. august 1943 Overrasket av sikkerhetspolitiet og tok sitt eget liv
Mandor A. Barstein 1. mars 1943 DS «Tromøsund»
Erling C. Marthinsson 14. oktober 1943 Henrettet på Trandum
Jens Beck 10. oktober 1943 Druknet ved fallskjermhopp over vann i Norge
Per Blindheim 30. mars 1943 Helgøy i Troms ved landsetting
Einar Boyesen 4. april 1945 Kamp i Norge
Karl O. Braathen 1. desember 1941 Granateksplosjon i Storbritannia
Edmund Bunch 1. mars 1943 DS «Tromøsund»
Peter Deinboll 8. november 1944 Forsvant under flygning
Magnus Djupdret 24. september 1942 Døde på sykehus etter trefning i Glomfjord
Rolf Dreng 1. desember 1941 Granateksplosjon i Storbritannia

Noen av medlemmene i kompani Linge

[rediger | rediger kilde]
Medlem Medlem Medlem
Alf Aakre Karl Johan Aarsæther Knut Aarsæther
Olav Aarsæther Jan Allan Johannes S. Andersen
Odd Andersen Gunnar Bjålie Svein Blindheim
Jan Baalsrud Erik Gjems-Onstad Arne Gjestland
Gregers Gram Evald Hansen Nils Uhlin Hansen
Knut Haugland Knut Haukelid Claus Helberg
Kasper Idland Fredrik Kayser Arne Kjelstrup
Claus Gustav Koren Jan Herman Linge Martin Linge
Erling Sven Lorentzen Max Manus Alf Malland
Oskar Johan Nordvik Herluf Nygaard Martin Olsen
George Parker Alv Kristian Pedersen Bjørn Pedersen
Arthur Pevik Johnny Pevik Jens-Anton Poulsson
Birger Rasmussen August Rathke Boy Rist
Joachim Rønneberg Harald Sandvik Einar Skinnarland
Ingebjørg Skoghaug Odd Starheim Inge Steensland
Kjell Stordalen Hans Storhaug Harald Stuve
Gunnar Sønsteby Edvard Tallaksen Anton Telnes
Ragnar Ulstein Knut Wigert Birger Strømsheim

Agenter i Operasjon Seagull

[rediger | rediger kilde]

Følgende personer tjenestegjorde som agenter under Operasjon Seagull:

Telavåg-agenter

[rediger | rediger kilde]
  • Emil Gustav Hvaal (kodenavn "Anchor")
  • Arne Værum (kodenavn "Penguin")

Operasjoner

[rediger | rediger kilde]

Operasjoner i denne sammenheng var ikke alltid enkeltstående aksjoner, men ofte grupper som ble landsatt for å utføre en oppgave og oppholde seg i området for å gjøre motstandsarbeid. Operasjoner utført av SOE med norsk deltagelse før Svolværraidet er ikke tatt med. Listen er ikke komplett. Aksjoner utført av Oslogjengen er ikke tatt med her. Operasjoner ledet av Combined Operations er merket med CO.

1941 4. mars* Svolværraidet (Claymore) - første Combined Operations raid CO
6. april* Øksfjordraidet - mot sildoljefabrikken i Øksfjord CO
september Antrum - Ålesund, radiosender etablert i januar -42
oktober Arquebus - to mann landsatt nær Haugesund, men radiosenderen sviktet. Ny sender var på plass i oktober -42 og var operativ til slutten av krigen.
15. desember Florøraidet Kitbag - mislykket raid mot Florø. To nordmenn døde i ulykke ombord.[10]
16. desember Archer - en gruppe på fire ble landsatt i Mosjøenområdet, for å forberede en operasjon (Ascot) som skulle sette Nordlandsbanen ut av spill og isolere tyske styrker i nord. Ascot ble avlyst, men gruppen Archer ble værende i området og organiserte motstandsarbeidet. Forsterkninger i form av gruppene Heron og Falcon ble landsatt våren -42.
26. – 28. desember Operasjon Anklet - mot Reine og Moskenes i Vest-Lofoten
26. – 28. desember Måløyraidet (Archery)
1942 2. januar Cheese - første flydropp i Norge, Odd K. Starheim som hadde vært SOE-agent i området tidligere ble droppet i Vest-Agder sammen med en radiooperatør og -sender.[11] Starheim og operatøren fikk tyskerne i hælene og rømte til England etter å kapret kystruteskipet DS «Galtesund». En lokal opplært operatør tok over «Cheese-senderen».
februar Operasjon Lark - første to mann landsatt i Trondheimsområdet
februar Anchor - en organisator landsatt i Vestfold i januar, radiooperatør kom senere og stasjonen sendte fra mai. Radiooperatøren ble tatt av tyskerne som fortsatte å sende, men ble raskt avslørt.
mars Anvil - en radiooperatør ble landsatt på kysten og tok seg fram til Lillehammerområdet hvor han startet å sende 27. april
april Cockerel - to mann ble droppet i Telemark for å forsterke «Cheese»-området i Vest-Agder
april Mallard - to mann med radiosender ble landsatt på Bulandet i Sogn for å etablere et kontaktnett. Oppdaget og arrestert 30. mai, henrettet.
17. april Penguin - to mann med radiosender ble landsatt nær Telavåg like etter en SIS-operasjon på samme sted. De ble forrådt og kom i kamp med tyskerne hvor en Linge-agent og to gestapister ble drept. Resultatet ble Telavågtragedien, hvor hele bygda ble lagt i ruiner, alle menn mellom 16 og 60 år ble sendt til Sachsenhausen, resten av innbyggerne internert og 18 Englands-farere fra Ålesund skutt ved Trandumskogen.[12]
18. april Raven - fire mann med radiosender flydroppet nær Voss
april-september Operasjon Heron - innsmugling av våpen og opprettelse av en geriljahær på Helgelandskysten i tilfelle alliert invasjon av Nord-Norge, ledet av Birger Sjøberg. Endte med Majavatntragedien og unntakstilstand høsten -42.
4. mai Operasjon Redshank - Sprenging av Thamshavnbanens transformatorstasjon på Bårdshaug. Den første aksjonen mot et industrielt mål, hemmet utskipingen av svovelkis fra gruven på Løkken verk. Den første av seks aksjoner for mot banen. Utført av Peter Deinboll, Thorleif Grong og Per Getz.[13][14]
20. august SWAN - en våpeninstruktør og en radiooperatør ble landsatt fra ubåt i Televik, mellom Flekkefjord og Åna-Sira. Skulle forsterke «Cheese»-organisasjonen, men ble lite effektive grunnet samarbeidsproblemer mellom norske myndigheter i London/Milorg og britiske myndigheter/SOE.
20.- 21. september Operasjon Musketoon (Glomfjordraidet) - 10 britiske og kanadiske commandosoldater sammen med Sverre Granlund og Magnus Djupdræt fra Kompani Linge utførte en vellykket sabotasje mot kraftanlegget til aluminiumsfabrikken i Glomfjord. Under flukten kom de kamp med tyske forfølgere. To tyske soldater ble drept, Djupdræt ble hardt skadet og døde senere på sykehus, syv medlemmer av gruppen ble tatt til fange og senere skutt, mens Granlund og tre andre commandosoldater slapp unna. Sammen med Majavatntragedien var Glomfjordraidet en utløsende årsak til unntakstilstanden i Trøndelag og søndre deler av Nordland høsten 1942.[15] CO
4. oktober Operasjon Bittern - Fire Lingekarer ble sluppet i fallskjerm i Nordmarka, Oslo. Oppgaven var å utføre likvideringer og lære opp Milorg-folk til å utføre likvideringer.
5. oktober Operasjon Kestrel - vellykket sabotasjeaksjon mot Fosdalens Bergverk i Malm i Nord-Trøndelag. De tre sabotørene tok seg over til Sverige og var tilbake i London en måned senere.
19. oktober Operasjon Grouse - fire Linge-jegere ble sluppet ned over Telemark for å forberede en britisk aksjon mot tungtvannsanlegget på Vemork. Operasjon Freshman var mislykket
10. november Operasjon Marshfield - To sabotører ble sendt til Rødsand jernmalmgruver ved Tingvollfjorden i Nesset, forsvant sporløst.
29. november Gannet - to instruktører ble droppet i Gudbrandsdalen for å jobbe med Milorg.
desember Landgang i Lofoten fra fiskebåt, men agenten returnerte fordi det var for mange tyskere i området, ny landgang i januar -43 med samme resultat.
1943 2. januar Operasjon Carhampton - mislykket forsøk på å kapre en tysk konvoi med lasteskip ved Flekkefjord og føre dem til Skottland. Under flukten kapret man kystruteskip DS «Tromøsund», etter å ha god erfaring med dette ved kapringen av «Galtesund» (se 2. januar 1942). Men kapringen av «Tromøsund» gikk galt og skipet ble senket i Nordsjøen av tyske fly 1. mars 1943. Alle 44 ombord omkom. En av dem var Odd K. Starheim.[16]
24. januar Sabotasjeaksjon mot Stordø Kisgruber på Stord CO
24. januar Operasjon Chaffinch - tre menn droppet nær Drammen, etablerte første radioforbindelse mellom London og Milorgs sentralledelse.
5. februar Operasjon Seagull - Ubåten «Uredd» gikk på en mine og forliste med 7 Linge-jegere som skulle sabotere kraftforsyningen ved Sulitjelma gruber
26. februar Sprenging av kisbåten D/S «Nordfahrt» som lå til kai ved Thamshavn, utført av Peter Deinboll, Bjørn Pedersen og Olav Sættem.[13]
27. februar Vemork-aksjonen (Gunnerside) - spregningsaksjon mot Norsk Hydros tungtvannsfabrikk på Vemork
12. mars Max Manus og Gregers Gram ble droppet nær Oslo for å drive sabotasje mot skipsfarten i Oslofjorden. Første store aksjon ble gjennomført 27. april, men ble bare delvis vellykket grunnet problemer med sprenglegemene (limpets).
24.- 30. mars Operasjon Martin (Red) - etter mislykkede forsøk på å etablere seg i Lofoten ble det bestemt å prøve lengre nord. Fiskekutteren MK «Bratholm I» ble sendt fra Shetland til Malangen med 12 nordmenn ombord. Overfarten gikk greit, men vel fremme ble de angitt og mannskapet ble arrestert og henrettet eller sendt til tysk konsentrasjonsleir. Fenrik Jan Baalsrud unnslapp, og hans flukt over til Sverige er skildret i boka og filmen Ni liv.
september Operasjon Vestige I - forsøk på skipssabotasje ved havna i Svelgen
10. oktober Operasjon Feather Tre lokomotiver og ei motorvogn på Thamshavnbanen ble sprengt av Peter Deinboll, Torfinn Bjørnaas, Arne Hægstad, Paal Skjærpe, Odd Nilsen, Aasmund Wisløff og Leif Brønn. (Claus Gustav Myrin Koren som ble skadet natten 1.-2. oktober av en eksplosjon under treningen til denne operasjonen, var derfor ikke med.)
12. - 20. november Operasjon Company - sprenging av generatorer på Arendal Smelteverk
19. november Mislykket sprengingsaksjon mot lokomotiv på Thamshavnbanen. Odd Nilsen omkom.
29. desember Operasjon Lapwing - vellykket sabotasje mot Rørosbanen, det var også en ikke fullt så vellykket aksjon mot samme 10. desember
1944 19. februar Tinnsjøaksjonen - fergen DF «Hydro» lastet med tungtvann ble senket på Tinnsjø
9. mai «Feather 2» – Sprenging av det siste elektriske kislokomotivet på Thamshavnbanen.
1. juni Sprenging av den siste motorvogna på Thamshavnbanen.
10. juni Siste sabotasjeaksjon mot Thamshavnbanen.
høsten 1944 Operasjon Delfin - Radiostasjon
august 1944 - mai 1945 Sepals-operasjonen - Håkon Kyllingmark opprettet i samarbeid med svenskene og amerikanerne hemmelige baser i den svenske fjellheim. På hver av basene var to agenter fra Linge mannskap, instruktører og telegrafister frem til frigjøringen.
4. oktober - mai 1945 Operasjon Sunshine - 8 Linge-agenter ble sluppet i fallskjerm over Hardangervidda for å organisere beskyttelsen av industri og kraftverk i Telemark og Buskerud ved en tysk kapitulasjon. Stor organisasjon med over 2.000 mann under våpen
1945 6. januar Operasjon Fieldfare - en gruppe ledet av Joachim Rønneberg ble sluppet i Tafjordfjellene på Sunnmøre i mars 1944. Målet med aksjonen var å rekognosere og forberede angrep på tyske forsyningslinjer i Romsdalen med Raumabanen. I januar 1945 forsøkte de å sprenge Stuguflåtbrua på Raumabanen, resultatet ble mindre skader.
6. januar Grebe Red - en gruppe som ble etablert i fjellet mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen i mars 1944. Den skulle drive sabotasje mot jernbanen i begge dalførene. I januar 1945 foretok gruppen flere spregningsaksjoner mot Rørosbanen. I februar ble Grebe forsterket med guppene Guillemot og Griffon slik at den bestod av 14 mann. Grebe tok også imot store våpen- og materiellslipp, og sørget i krigens sluttfase for at utstyret ble fordelt til hjemmefronten.
Januar «Polar Bear I-VI» - flere grupper ble etablert for hindre tysk sabotasje mot norske havner i krigens sluttfase. Boy Rist var sjef for Polar Bear I som hadde som oppdrag å sikre havnen i Narvik. Under et oppdrag over grensen til Norge ble Rist og øvrige deltagere den 13. april 1945 oppdaget av en tysk patrulje og det kom til kamp. Kampen falt ut til nordmennenes fordel. På bakgrunn av denne innsatsen ble Rist i statsråd 20. september 1946 tildelt Krigskorset med sverd «for fremragende innsats under utførelse av særoppdrag»
13. januar Woodlark - en gruppe etablert i snåsafjellene i Nord-Trøndelag for å drive sabotasje mot Nordlandsbanen. Gruppen sprengte ei bro over Jørstadelva ved Jørstad i Snåsa kommune, ved en påfølgende togulykke omkom 78 tyske soldater og 2 norske jernbaneansatte.
8. februar Polar Bear IV «Slepebåtaksjonen» - Polar Bear-gruppen som ble etablert Østfold kapret under ledelse av fenrik Inge Steensland 11 taubåter i Fredrikstad og ett bergningsskip i Moss, senere to dampbåter i Fredrikstad. Alle båtene ble ført til Sverige. (Stensland startet i Linge-kompaniet, men var overført til marinen på dette tidspunktet)

* Kompani Linge ble formelt etablert etter at Svolvær- og Øksfjordraidet var gjennomført

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Riste, Olav (1973). "London-regjeringa": Norge i krigsalliansen 1940-1945. Oslo: Det Norske samlaget. ISBN 8252102700. 
  2. ^ Kjeldstadli, Sverre (1959). Hjemmestyrkene: hovedtrekk av den militære motstanden under okkupasjonen. Oslo: Aschehoug. 
  3. ^ Ulstein, Ragnar (1979). Englandsfarten. Oslo: Samlaget. ISBN 8252109837. 
  4. ^ Haga, Arnfinn (1979). Natt på norskekysten: den hemmelige militære nordsjøtrafikk 1940-43. Oslo: Cappelen. ISBN 8202044227. 
  5. ^ Ulstein, Ragnar (1979). Englandsfarten. Oslo: Samlaget. ISBN 8252109837. 
  6. ^ a b Kjeldstadli, Sverre (1959). Hjemmestyrkene: hovedtrekk av den militære motstanden under okkupasjonen. Oslo: Aschehoug. 
  7. ^ Njølstad, Olav (2012). «II». Professor Tronstads krig. Oslo: Bestselgerforlaget. s. 100–107. ISBN 978-82-320-1222-0. 
  8. ^ Kompani Linge. [Oslo]: LibriArte. 1995. ISBN 8244500506. 
  9. ^ Utstillingenes temaer 29. Norwegian Independent Company No 1 Kompani Linge, besøkt 14. januar 2015
  10. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 27. februar 2015. Besøkt 27. februar 2015. 
  11. ^ [1][død lenke]
  12. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. juli 2012. Besøkt 27. februar 2015. 
  13. ^ a b Widmark, 1973
  14. ^ http://www.dagbladet.no/2014/11/03/nyheter/orkla/krigen/andre_verdenskrig/historie/36000416/ Fred ikke alltid det beste for Orkla
  15. ^ Njølstad, Olav (2012). Professor Tronstads krig. Oslo: Bestselgerforlaget. s. 176–177. ISBN 978-82-320-1222-0. 
  16. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. januar 2014. Besøkt 28. februar 2015. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]