Konrad av Parzham

Konrad av Parzham
Født22. des. 1814[1]Rediger på Wikidata
Bad Griesbach im Rottal
Død21. apr. 1894[1]Rediger på Wikidata (79 år)
Altötting
BeskjeftigelseLekbror Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket Bayern
Konrad av Parzham på Commons
Broder Konrad (andaktsbilde i sognekirken St. Margareta i Heimenkirch i Allgäu).
Broder Konrads fødehus
Alterbilde med broder Konrad, i Bad Endorf i Bayern.
Relikvieskrinet

Konrad av Parzham (opprinnelig Johannes Evangelist Birndorfer; død 22. desember 1818 i Parzham i sognet Weng ved Bad Griesbach im Rottal i kongedømmet Bayern; død 21. april 1894 i Altötting i Bayern i keiserdømmet Tyskland) var en legbroder i kapusinerordenen. Han ble helligkåret i 1934 hans minnedag er 21. april.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Johannes Evangelist Birnhofer var niende og siste barn i en bayersk bondefamilie, fem av søsknene hadde dødd i spedbarnsalder.[2] Foreldrene var Bartholomäus Birndorfer og Gertrude Niedermayer.[3] Johannes arbeidet som knekt på foreldrenes gårdsbruk i Rottal, som han var ment å overta.

Den livsoppgave som syntes å være staket ut for ham syntes å være jordbruket. Hanmisten sin mor da han var 14 år. Farens tidligere død da Johann var 16 år gjorde desto mer at han måtte hjelpe til med å forsørge familien ved å arbeide sammen med sine søsken på familiens åkre.[4]

Han utviklet en sterk dragning til det gudviede liv i den katolske kirke, men kunne lenge ikke virkeliggjøre dette innen rammene av noe ordenssamfunn.

Kapusiner

[rediger | rediger kilde]

I 1849 kunne han som 31-åring til slutt gi avkall på sin arv og overlate gården til sine søsken. Han trådte inn som legbror hos kapusinerne i klosteret St. Anna i Altötting,[5] det største Maria-valfartsstedet i Bayern og hele Sør-Tyskland. Tusener på tusener av pilegrimer kommer hvert år til «Det hellige kapell» fra karolingisk tid for å ære nådebildet av «Den svarte Madonna» som står over sølvtabernaklet, og se de sølvinnfattede hjertene til alle bayerske landfyrster siden kurfyrst Maximilian.[4]

Johann avla de høytidelige løfter i klosteret Laufen ved Salzach i 1852 med klosternavnet Konrad, til ære for den hellige Konrad av Piacenza. Umiddelbart etter ble han sendt tilbake til Altötting[6] og ble innsatt som portner i St. Anna. Han skulle bli i dette embetet i 41 år, og ved helligkåringen ga pave Pius XI ham tilnavnet «Den evige portner». Med det ble han putselig klosterets «ansikt utad» for de hundretusenvis av pilegrimer som år etter år kom til Altötting. Han måtte besvare spørsmål, utføre all slags oppdrag og ønskemål og ta seg av de mange tiggerne.[7] Konrad kom aldri med noen unødvendige ord, men han hadde et vennlig ord til alle, særlig pilegrimer, fattige og barn. Ingen gikk noensinne fra ham uten at hans ærend var blitt oppfylt, «i kjærlighet til Gud og menneskene, pliktoppfyllende og ydmyk», som pave Pius XI sa ved helligkåringen.[4]

I hvert ledig øyeblikk gikk Konrad et par skritt vekk fra porten til et lite vindu, som ga innsyn i kirken og til alteret. Da sank han hen i bønn, til klokken igjen kalte ham til porten. Den korte tiden han hadde til overs etter 16 til 18 timers tjeneste, brukte han til bønn. Han hadde knapt tid til å sove[4]. Konrad var nestekjærlig, tålmodig og taktfull, og han hadde også ry for å lese hjertenes hemmeligheter og å utøve profetisk nådegave.[8] Hans yndlingsuttrykk var «I Guds navn».[4]

Til sitt 76. leveår tjente Konrad i daglig troskap til sin oppgave. Men en dag sa den utslitte broderen til sin guardian: «Nå klarer jeg ikke mer».

Tre dager senere, den 21. april 1894, døde han og ble gravlagt i kapusinerkirken St. Anna i Altötting. Den skiftet i 1953 navn til Bruder-Konrad-Kirche.[4]

Salig- og helligkåring

[rediger | rediger kilde]

Konrad ble saligkåret i Peterskirken i Roma den 15. juni 1930 og helligkåret pinsedag den 20. mai 1934 av pave Pius XI (1922-39),[3] en rask prosedyre etter datidens standard. Da var nasjonalsosialismens hovmod allerede blitt utålelig i Tyskland. I sin preken stilte paven hovmod og ydmykhet opp mot hverandre. Han viste tyskerne at den enkle ordensbrorens vei var veien til sann storhet.[4]

I Oslo er den hellige Konrad med i serien av seks helgener i kapellet i Vor Frue hospital. Statuene ble laget og satt inn i mellomkrigstiden.[9] Dette katolske sykehuset ble drevet av St. Josephsøstrene, som i stor utsterkning kom fra katolske deler av Tyskland der oppslutningen om det nasjonalsosialistiske parti alltid var blant de laveste i landet under riksdagsvalgene.

Flere kirker rundt om i verden bærer hans navn. I april 2005 refererte pave Benedikt XVI til den ære han vises verden rundt.[10]: «I moderne tid har Bayern gitt den universelle kirken en helgen verdig kjærlighet som broder Konrad von Parzham, kapusinerportner.»[11]

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Birndorfer, Konrad» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 602.
  • Werner Friedenberger (Hrsg.): Bruder Konrad von Parzham. Einer von uns. Begegnung mit einem Heiligen. Passau 2010, ISBN 978-3-9813094-0-9.
  • (de) Franz Xaver Hoedl OFMCap: «Birndorfer, Konrad.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 2, Duncker & Humblot, Berlin 1955, ISBN 3-428-00183-4, s. 259 f. (digitalisering).
  • Max Huber: Bruder Konrad von Parzham. In Gott verwurzelt – den Menschen nah. Pustet, Regensburg 2007, ISBN 978-3-7917-2060-9.
  • Nikolaus Kuster OFMCap: Konrad von Parzham. Menschenfreund und Gottesmann. Topos Plus Verlagsgemeinschaft, Kevelaer 2018, ISBN 978-3-8367-1115-9.
  • Eugenio Pacelli: Der hl. Bruder Konrad von Parzham. Müller, München 1937, OCLC 782032634.
  • Paul H. Schmidt: Klosterpförtner in Altötting. Jestetten 2009, ISBN 978-3-87449-246-1.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Cargnoni, O.F.M.Cap., Costanzo. The Capuchin Way: Lives of Capuchins, v. 1, pt. 2, North American Capuchin Conference, 1996, s. 180-206
  3. ^ a b Susanne Kornacker: Heiliger Konrad von Parzham, Erzbistum München und Freising, 2020-12-27
  4. ^ a b c d e f g Per Einar Odden: Konrad av Parzham, katolsk.no, 1999-09-04, endret 2006-01-04, lest 2022-02-25
  5. ^ «"Saint Conrad of Parzham", Franciscan Media». Arkivert fra originalen 8. oktober 2020. Besøkt 15. februar 2022. 
  6. ^ «"St. Conrad of Parzham", Capuchins, Mid-America Province» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 8. mars 2021. Besøkt 15. februar 2022. 
  7. ^ "Saint Conrad of Parzham", Capuchin Franciscans, Province of St. Mary
  8. ^ Farmer, David Hugh (1997). The Oxford dictionary of saints (4. utg.). Oxford [u.a.]: Oxford Univ. Press. s. 114–115. ISBN 0-19-280058-2. 
  9. ^ Eirik A. Steenhoff: Et sykehus i håpets tegn, katolsk.no, 2016-01-05, lest 2022-02-15
  10. ^ Vénération du frère Konrad von Parzham
  11. ^ Benedikt XVI: Tale til tyske pilegrimer i forbindelse med sin innsettelse på pavestolen, vatican.va, 2005-04-25