Kyrre Grepp | |||
---|---|---|---|
Født | 6. aug. 1879[1] Brønnøy[1] | ||
Død | 6. feb. 1922[2] (42 år) Christiania | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Rachel Grepp (1904–)[2] | ||
Barn | Gerda Grepp Ole Grepp Asle Grepp | ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge |
Olav Kyrre Grepp (født 6. august 1879 i Brønnøy, død 6. februar 1922 i Kristiania; skiftet etternavn fra Olsen til Grepp i 1904) var en norsk politiker. Han var formann i Det norske Arbeiderparti fra 1918 til 1922.
Kyrre Grepp var opprinnelig fra Brønnøysund, men flyttet til Bergen, der han tok artium i 1899. Han studerte litteratur og medisin, men ble stadig mer engasjert i politikken. I 1902 var han med på å starte Bergens Socialdemokratiske Ungdomslag. Deretter flyttet han til Kristiania, der han i 1903 var med på å opprette Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund. I 1912 ble han valgt inn i Arbeiderpartiets sentralstyre, som representant for den revolusjonære venstrefløyen.
Da venstrefløyen vant flertallet i partiet i 1918, ble Grepp valgt til partiformann. Formannsvervet hadde han til sin død i 1922. Som formann stod Grepp i spissen for å melde partiet inn i Komintern. I ettertid har det hersket strid mellom fløyene i Arbeiderpartiet om Grepps standpunkt til de stridighetene som allerede i hans levetid var under oppseiling, men historikere har ikke funnet noe som tyder på at han støttet Martin Tranmæl, som allerede i 1921 arbeidet for å løsrive partiet fra Komintern. Einar Gerhardsen skriver i sine memoarer Unge år at Grepp i samtale med Martin Tranmæl hadde gitt uttrykk for at den nye Internasjonalens sete burde vært i Berlin og ikke i Moskva.[3] I sine siste år var Grepp preget av sykdom, og han holdt sin siste offentlige tale i 1920. I 1922 døde han av tuberkulose.
Grepp var sønn av telegrafist Andreas O. Olsen og hustru Anna Kathrine Olsen. Han var gift med journalisten Rachel Grepp (1879–1961) fra Bergen, og skiftet etternavn fra Olsen til Grepp da de giftet seg i 1904. «Grepp» er oldnorsk for en som liker å sysle med bøker.[trenger referanse] De fikk fem barn, deriblant skuespiller Ole Grepp (1914–1976), journalisten Gerda Grepp (1907–1940) og politikeren Asle Grepp (1919–1945).
Han har gater oppkalt etter seg i Høyanger, på Gjøvik, i Lørenskog, og i Brønnøysund og Oslo.