Lagmannsholmen
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Lagmannsholmen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Kart | |||
 Lagmannsholmen 58°08′23″N 7°59′29″Ø | |||
Lagmannsholmen i Vestre havn i Kristiansand var flåtestasjon for den dansk/norske skjærgårdsflåten med havn for galeiflåten fra 1686 og frem til det ble bygd hovedstasjon for marinen i Fredriksvern i årene fra 1750 til 1758.
1600-tallet
[rediger | rediger kilde]Marinen var fra 1628 felles for kongeriket Danmark/Norge og ble regnet som kongens private eiendom. I Norge fantes bare en liten skjærgårdsflåte på 14-15 fartøyer, såkalte skjærbåter. Den hadde sin første base ved Christiansø festning ved Flekkerøy, siden ved Fredriksholm festning, for så, etter at Kristiansand var grunnlagt i 1641 og var begynt å fungere som by, å bli flyttet inn til Lagmannsholmen i Vestre havn.
Planene for befestningsanleggene på Lagmannsholmen ble godkjent i 1686, 12 år etter at Christiansholm festning stod ferdig i Østre havn. Dette hadde sammenheng med at Christian V beslutning om å flytte både orlogsverftet og orlogsstasjonen fra Fredrikstad til Kristiansand. Opprinnelig hadde Lagmannsholmen bare ett batteri, men Christiansholm lå bare 750 meter unna. Lagmannsholmen fikk nå verft for bygging av galeier og skjærbåter. Etter hvert omfattet anleggene også Odderøya og Odderøya fort (Odderøya befestninger) som etter hvert fikk større betydning for forsvaret enn Lagmannsholmen.
På slutten av 1600-tallet ble det også anlagt et galeiverft i Sandvika som lå landfast 500 meter nordvest for Lagmannsholmen.
1700-tallet
[rediger | rediger kilde]Skjærgårdsflåten bestod i 1707 av 14 fartøyer. Verftet på Lagmannsholmen hadde en bemanning på 52 mann. I 1750 startet byggingen av hovedstasjon for marinen i Fredriksvern.
1800-tallet
[rediger | rediger kilde]I tillegg til marineverft på Lagmannsholmen og i Sandvika, blir et nytt «Kongens verft» anlagt på Tangen. I en hektisk førkrigstid var opptil 600 mann i arbeid her, og de første to kanonjollene gikk av stabelen 5. november 1807. I løpet av vinteren ble det bygd totalt 12 kanonjoller og 11 kanonsjalupper på marinens egne og forskjellige private verft i Kristiansand.
Etter utbruddet av krigen mellom England og Danmark-Norge i 1807 og det etterfølgende flåteranet bestod «Den Norske Kystdefensjon» av linjeskipet «Prinds Christian Fredrik» (som senere gikk tapt), orlogsbriggen «Lougen» samt et fåtall rokanonsjalupper, rokanonjoller og noen mindre, armerte båter. Denne flåten var i hovedsak stasjonert langs Skagerrakkysten for å sikre transportene mellom Danmark og Norge. Utover i krigsårene ble kystdefensjonen forsterket med i alt åtte orlogsbrigger og et stort antall rokanonfartøyer og andre armerte småbåter. På et par år ble over 40 kanonsjalupper og 50 kanonjoller bygd og fordelt langs kysten i grupper.
Festningen på Lagmannsholmen hadde i 1810 åtte 18 punds kanoner og fire 8 punds kanoner. Gravskjær og Lagmannsholmen hadde broforbindelse. Skjæret var bestykket med 4 kanoner.
Status
[rediger | rediger kilde]I dag er Lagmannsholmen en del av Kristiansands containerhavn og er landfast ved Fiskebrygga. Det meste av holmen er sprengt bort og det er anlagt store havnelagre i betong samt kornsilo. Det gamle «Krutthuset» er det eneste som kan minne om at holmen har en lang historie – for den som klarer å få øye på det.