Lars Vaular

Lars Vaular
Lars Vaular på Stavernfestivalen i 2018. (Foto: Tore Sætre)
FødtLars Nesheim Vaular
20. sep. 1984Rediger på Wikidata (40 år)
Bergen (Hordaland)
BeskjeftigelseLåtskriver, sanger, rapper, plateartist Rediger på Wikidata
Utdannet vedBergen Katedralskole
NasjonalitetNorge
Utmerkelser
9 oppføringer
Dialektprisen (2010)
Spellemannprisen i urban (2010) (for verk: Helt om natten, helt om dagen)[1]
Spellemannprisen for årets innovatør (2010)[1]
Spellemannprisen i urban (2011) (for verk: Du betyr meg)[1]
Spellemannprisen for årets tekstforfatter (2011) (sammen med: Du betyr meg)[1]
P3-prisen (2015)[2]
Spellemannprisen for årets musikkvideo (2023) (tema for: Spellemannprisen 2023)[1]
Spellemannprisen for årets musikkvideo (2017) (sammen med: Daniel Kvammen, tema for: Spellemannprisen 2017)[1]
Edvard-prisen for tekst til musikk (2012) (for verk: Du betyr meg)[3]
Musikalsk karriere
SjangerAlternativ hiphop
InstrumentVokal
Aktive år2003
PlateselskapNMG/G-Huset, Sony Music Entertainment
Nettstedhttp://www.larsvaular.no
IMDbIMDb

Vaular har offentlig støttet rusreformen[4] og kritisert NNPFs håndtering av rusproblematikk, noe han tar opp i låten «Vi går opp».[5] Bilde viser Vaular under markeringen av rusreformdagen 2. juni 2022.

Lars Nesheim Vaular (født 1984) er en norsk rapper, poet, artist og låtskriver fra Åsane i Bergen.

Vaular debuterte som soloartist med La Hat – Et nytt dagslys... i 2007. Da hadde han flere utgivelser bak seg i duoen Tier’n og Lars. 4. mai 2009 kom han med sitt andre soloalbum, D'e glede. Albumet hadde flere hitsingler og ble nominert til Spellemannprisen 2009 i klassen hiphop. 3. mai 2010 kom Helt om natten, helt om dagen, som den første av hans plater med nasjonal distribusjon og promotering (Bonnier Amigo). For albumet vant han Spellemannprisen 2010 i klassen hiphop og mottok det nyopprettede Spotify-stipendet for årets innovatør under samme utdeling.[6] Han var dessuten nominert i klassene årets musikkvideo for videoen til «En eneste» og årets hit for «Rett opp og ned».[7] Han vant i tillegg Dialektprisen til Norsk Målungdom for 2010 [8]

Under Spellemannprisen 2011 stilte han igjen i klassen hiphop for sitt fjerde album, Du betyr meg, og vant i tillegg klassen tekstforfatter.[9] Han fikk også Edvard-prisen for 2012 i klassen tekst til musikk for samme album.[10] I 2013 kom albumet 1001 hjem, Vaulars femte soloalbum, som bærer et tydelig preg av fiksjon og historiene speiler dagens samfunn. Albumet har høstet god kritikk, og singelen «Gary Speed» har fått ros både fra norske og engelske fans av fotball-legenden som er kjent fra sin tid som spiller og trener i Leeds. I løpet av 2015 ga Vaular ut en serie på tre EP-er med navnene 666 ALT, 666 GIR og '666 MENING. Han vant P3-prisen under P3 Gull i 2015 og ble også nominert i klassen årets liveartist.[11] Under Spellemannprisen 2015 ble han nominert i tre klasser: klassen urban for 666 ALT, klassen årets album for hele trilogien og klassen tekstforfatter for 666 MENING.[12]

Han ble nominert til Spellemannprisen 2019 i klassen årets musikkvideo for «Kroppsspråk» regissert av onzonz. I tillegg ble han nominert sammen med Kygo og Store P i klassen årets låt for Kygos «Kem kan eg ringe».[13] Han fikk Gammleng-prisen i klassen sangeri 2021.[14] Etter utgivelsen av albumet Vintage Velour i 2023, fikk han Spellemannprisen 2023 i kategorien årets musikkvideo for «Impro på Økern (Scene 3: Highlights)» og var også nominert i klassen årets låtskriver for albumet.[15][16]

Vaular har rappet på bergensk siden 2003. Han har tidligere arbeidet sammen med Tungtvann, Side Brok, Jan Eggum, Myra, Fjorden Baby! og John Olav Nilsen & Gjengen. Han bidro i 2017 på Daniel Kvammens låt «Som om himmelen revna» som vant prisen for beste musikkvideo under Spellemannprisen 2017.[17]

Han spilte en av hovedrollene i NRKs TV-serie Verden er min fra 2022, og var med å skrive mye av musikken til serien.[18] For musikken ble han nominert til Gullruten 2022 i klassen beste originalmusikk sammen med hovedrolleinnhaver Amy Black Ndiaye og Frode Kvinge Flatland.[19]

Lars Vaular er fetter av artisten Sondre Lerche.[20] Han gikk på Mjølkeråen skole.[trenger referanse]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
Soloalbum
EP
  • Helt ute på EP (2010) 4 spor, 2 låter
  • 666 ALT (2015)
  • 666 GIR (2015)
  • 666 MENING (2015)
  • Loading... (2017)
  • Loading...2 (2017)
Solosingler
Freakshow
Tier'n & Lars
Andre deltagelser

Priser og nominasjoner

[rediger | rediger kilde]
Pris Kategori For verk Resultat
Spellemannprisen 2009[21] Hip-hop D'e glede Nominert
Dialektprisen 2010[8] Vant
Spellemannprisen 2010[6][7] Hip-hop Helt om natten, helt om dagen Vant
Årets musikkvideo «En eneste»
Regi: Andrew Amorim
Nominert
Årets hit «Rett opp og ned» Nominert
Årets innovatør Vant
Bendiksenprisen 2011[22] Nominert
Tekstforfatterfondets lyspunktpris 2011[23] Vant
Spellemannprisen 2011[9] Hip hop Du betyr meg Vant
Tekstforfatter Vant
Edvard-prisen 2012[10] Tekst til musikk Vant
Statoil-stipendet 2012[24] Nominert
Spellemannprisen 2013[25] Tekstforfatter 1001 Hjem Nominert
Urban Nominert
P3 Gull 2015[11] P3-prisen Vant
Årets liveartist Nominert
Spellemannprisen 2015[12] Urban 666 ALT Nominert
Årets album 666 ALT GIR MENING (hele triologien) Nominert
Tekstforfatter 666 MENING Nominert
Spellemannprisen 2017[17] Årets musikkvideo
Daniel Kvammen feat. Lars Vaular
«Som om himmelen revna»
Regi: Eivind Landsvik
Vant
Spellemannprisen 2019[13] Årets musikkvideo «Kroppsspråk»
Regi: onzonz
Nominert
Årets låt
Kygo feat. Store P og Lars Vaular
«Kem kan eg ringe» Nominert
Gammlengprisen 2021[14] Musiker Vant
Gullruten 2022[19] Beste originalmusikk
Sammen med Amy Black Ndiaye og Frode Kvinge Flatland
Verden er min Nominert
Spellemannprisen 2023[15] Årets musikkvideo «Impro på Økern (Scene 3: Highlights)» Vant

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f «Spellemannprisens arkiv»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ p3.no, besøkt 29. november 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ TONO, «EDVARD-prisen // TONOs Formidlerpris», besøkt 5. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Lindblad, Knut-Eirik (15. april 2021). «Stort opprop: Kjendiser hyller rusreformen». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 1. juli 2022. 
  5. ^ «Lars Vaular er tilbake med låt om ruspolitikk | Sony Music Norway». kommunikasjon.ntb.no (på norsk). Besøkt 1. juli 2022. 
  6. ^ a b «Vaular på hip hop-toppen». bt.no. 6. mars 2011. Besøkt 8. januar 2025. 
  7. ^ a b «Her er Lars Vaulars nye kjæreste». vg.no. 1. mars 2011. Besøkt 8. januar 2025. 
  8. ^ a b Lars Vaular får dialektprisen, framtida.no
  9. ^ a b «Bernhoft årets Spellemann». musikknyheter.no. 15. januar 2012. 
  10. ^ a b «Sjekk hvilken pris Vaular fikk». ba.no. 7. august 2012. Besøkt 8. januar 2025. 
  11. ^ a b «P3 Gull: Vinnerne». gaffa.no. 28. november 2015. Besøkt 8. januar 2025. 
  12. ^ a b «Kan bli tidenes yngste Spellemann-vinnere». nrk.no. 5. januar 2016. Besøkt 8. januar 2025. 
  13. ^ a b «Spellemannominasjoner 2019». nrk.no. 7. februar 2020. Besøkt 8. februar 2020. 
  14. ^ a b «Rolf Gammlengs pris våren 2021». ffuk.no. 1. juni 2021. Besøkt 11. juni 2021. 
  15. ^ a b «Dette er dei nominerte til Spellemannprisen». nrk.no. 29. februar 2024. Besøkt 29. mars 2024. 
  16. ^ «Årets Spellemann: Undergrunn». nrk.no. 4. april 2024. Besøkt 8. april 2024. 
  17. ^ a b «Se alle Spellemann-vinnerne her». nrk.no. 25. februar 2018. Besøkt 26. februar 2018. 
  18. ^ «Amy og den gode hjelparen». nrk.no. 13. februar 2022. Besøkt 9. mai 2022. 
  19. ^ a b «De nominerte til Gullrutens fagpriser». rushprint.no. 9. april 2022. Besøkt 9. mai 2022. 
  20. ^ «Nå samarbeider fetterne Lars Vaular og Sondre Lerche for første gang». Dagbladet.no. Besøkt 30. september 2016. 
  21. ^ «Donkeyboy nominert til tre Spellemann-priser». vg.no. 25. januar 2010. Besøkt 8. januar 2025. 
  22. ^ «Kvelertak nominert til Bendiksenprisen». nrk.no. 11. mai 2011. Besøkt 8. januar 2025. 
  23. ^ «Emilie Christensen fikk Lyspunktprisen 2016». musikkfondene.no. 10. mars 2017. Besøkt 8. januar 2025. 
  24. ^ «Ferrenre kjemper om én million kroner». ba.no. 13. januar 2012. Besøkt 8. januar 2025. 
  25. ^ «Nominerte til Spellemann 2013». aftenbladet.no. 18. januar 2014. Besøkt 8. januar 2025. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]