Leland Stowe

Leland Stowe
Født10. nov. 1899[1][2]Rediger på Wikidata
Southbury[1]
Død16. jan. 1994[1][2]Rediger på Wikidata (94 år)
Ann Arbor[1]
BeskjeftigelseJournalist, professor Rediger på Wikidata
Utdannet vedWesleyan University[3]
BarnBruce B. Stowe[4]
NasjonalitetUSA
UtmerkelserPulitzer Prize for Correspondence (1930)[3][5]
Æreslegionen (1930)[6]
Krigskorset (Hellas)

Leland Stowe (født 10. november 1899, død 16. januar 1994) var en amerikansk journalist, krigskorrespondent under andre verdenskrig, senere professor i journalistikk. I Norge er han særlig kjent for å rapportere fra den tyske invasjonen i Norge våren 1940.

Bakgrunn og virke

[rediger | rediger kilde]

Leland Stowe ble født i Southbury, USA og etter endte studier ved Wesleyan University begynte han som journalist. Han ble i 1926 korrespondent i Paris for New York Herald Tribune. I 1930 vant han Pulitzerprisen for sin dekning av krigsskadeserstatningskonferansen i Paris (som ledet til Youngplanen).[7][8]

Sommeren 1933 besøkte Stowe Tyskland, og sjokkert av nazistenes aggressive militarisme skrev han en rekke advarende artikler. De ble ikke trykket, da de ble sett på som overdrevne.[9] Stowe utga da stoffet i en bok, Nazi Germany Means War,[8] men boken ble anmeldt av få og solgte dårlig. Stowes dokumentering av tysk militær opprusting ble mottatt med sterk skepsis og ble avvist av de fleste av de som leste boken.[10] Da den spanske borgerkrigen brøt ut i 1936 dekket Leland Stowe den, noe som førte til at han ble overvåket av USAs føderale politi, FBI.[11]

Da krigen i Europa brøt ut i september 1939 fikk Stowe en stilling som krigskorrespondent for Chicago Daily News,[12] etter først å ha fått beskjed fra New York Herald Tribune at han var for gammel til å være krigskorrespondent for dem.[13] Under den finsk-sovjetiske vinterkrigen (30. november 1939–13. mars 1940) dekket Stowe krigen fra finsk side.[7]

I Norge under Tysklands invasjon

[rediger | rediger kilde]
Steinkjer etter tysk bombing i april 1940, Leland Stowe var vitne til resultatet

Stowe befant seg i Oslo den 9. april 1940 og var øyenvitne til tyskernes innmarsj og den norske mangelen på motstand.[14] Stowes kritiske artikler fra felttoget i Norge var medvirkende til å undergrave den britiske statsminister Neville Chamberlain.[7][15] Fra balkongen på Grand Hotel så Stowe de tyske soldatene marsjere opp Karl Johans gate, og han rapporterte tilbake at «nordmennene i Oslo tar okkupasjonen med ro».[16]

Leland Stowe skildret i amerikanske aviser nordmennene som passive og apatiske. Han fortalte om intervjuer med nordmenn som bare spurte: Hvorfor gjør ikke britene noe? Hva vil amerikanerne gjøre? Da Stowe skal ha replisert: Hva skal dere gjøre? fant han bare en kvinne som hadde skam nok til å rødme.

Fra «- Det var forræderi i Norge ...», VG 11. april 2005

Etter den tyske innmarsjen i Oslo reiste Leland Stowe nordover og var mot slutten av april vitne til den tyske bombingen av Steinkjer 21. april 1940, hvor store deler av byen ble ødelagt. Stowe skrev svært kritiske artikler til amerikanske aviser om dårlig norsk og britisk innsats i felttoget i Midt-Norge.[15] Stowes artikler ga den norske eksilregjeringen problemer overfor opinionen i USA; idet han levnet Norge lite ære for mangelen på motstand mot de tyske invasjonsstyrkene.[17] Den norske eksilregjeringen i London iverksatte en massiv informasjonskampanje, ledet av ambassaden i Washington.[18]

Krigskorrespondent i Sovjetunionen og Asia

[rediger | rediger kilde]

Stowe fortsatte å arbeide som korrespondent under hele krigen, først for Chicago Daily News, så for The New York Post og American Broadcasting Company (ABC). Han reiste med tropper fra syv forskjellige land, i 44 land på 4 kontinent.[19] Han var krigskorrespondent under den gresk-italienske krig (1940-1941), den tyske invasjonen av Jugoslavia (april 1941), den tyske invasjonen av Sovjetunionen,[7] og reiste rundt ved frontlinjene sammen med Ilja Ehrenburg.

Etter den allierte invasjonen i Normandie i juni 1944 dekket Leland Stowe krigen i Vest-Europa, og var blant annet krigskorrespondent ved den tyske Ardenneroffensiven i desember 1944.[20]

Etter andre verdenskrig var Stowe fra 1952 til 1954 sjef i Radio Free Europes informasjons- og nyhetstjeneste.[12] I 1955 begynte han å undervise ved University of Michigan, og arbeidet også for Readers Digest (norsk utgave, Det beste). Han pensjonerte seg i 1970.[7]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Nazi Germany Means War (1933)
  • The Loyalists Can Still Win (1938)
  • No Other Road to Freedom (1941)
  • A Lesson from the Greeks (1942)
  • They Shall Not Sleep (1944)
  • Are You Voting for a Third World War? (1944)
  • Challenge to Freedom (1945)
  • While Time Remains (1946)
  • Target: You (1949)
  • Conquest By Terror: The Story of Satellite Europe (1952)
  • Crusoe of Lonesome Lake (1957)
  • «When the Saints Come Singing In» (Readers Digest 106 (april 1975): 45-50)
  • The Last Great Frontiersman: The Remarkable Adventures of Tom Lamb (1982)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Library of Congress Authorities, Library of Congress autoritets-ID n83019043, besøkt 24. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w67w75pn, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The New York Times, www.nytimes.com, besøkt 24. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ aspb.org, besøkt 5. oktober 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ spartacus-educational.com, besøkt 24. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ digicoll.library.wisc.edu, besøkt 24. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e «Orbituary». The University Record, University of Michigan. 24. januar 1994. Arkivert fra originalen 9. april 2015. Besøkt 20. juni 2019. 
  8. ^ a b «The 1930 Pulitzer Prize Winner in Correspondence». pulitzer.org. Besøkt 24. juni 2019. 
  9. ^ Sam Prescott (17. april 2018). «A Clairvoyant in Connecticut: How Leland Stowe Forecasted a Second World War». The Wesleyan Argus. Besøkt 24. juni 2019. 
  10. ^ Sam Prescott (17. april 2018). «A Clairvoyant in Connecticut: How Leland Stowe Forecasted a Second World War». The Wesleyan Argus. Besøkt 24. juni 2019. «Readers in 2018 may be impressed by Stowe’s prescience. Readers in 1934, tragically, were not. As the first writer to document the full extent of Germany’s ever-accelerating militarization, the mere physical observations of Stowe’s trip were tough to swallow for American readers. Stowe’s deductions from those observations, not to mention his call to action, likely put his audience over the edge from skepticism to steadfast denial. “Nazi Means War,” essentially, was ignored. He first attempted to publish the work in the Herald as a series of articles, but was rejected, as the paper was rightfully concerned with the prospect of the piece earning a poor reception. When Stowe’s work was eventually published as a book, his critics dismissed the story and labeled Stowe as alarmist. “Nazi Means War” quickly fell out of the public consciousness.» 
  11. ^ «Leland Stowe papers: 1926-1990». Bentley Historical Library. Besøkt 24. juni 2019. «Journalist, free-lance writer, radio commentator, and professor of journalism, University of Michigan, 1956-1969. The collection contains copies of newspaper clippings, correspondence, articles by and about Stowe, and photographs of Stowe and his wife. The materials document Stowe's coverage of the Spanish Civil War and the resulting FBI surveillance of him, his coverage of World War II, his work for Reader's Digest, and his career as a University of Michigan journalism professor.» 
  12. ^ a b Richard Perez-Pena (18. januar 1994). «Leland Stowe, 94; War Correspondent Won 1930 Pulitzer». New York Times. Besøkt 24. juni 2019. 
  13. ^ «Leland Stowe papers: 1926-1990». Bentley Historical Library. Besøkt 24. juni 2019. «When the Herald Tribune told him he was too old to cover World War II, Stowe left for the Chicago Daily News, where he was war correspondent from 1939 until 1943. Stowe continued his war coverage with ABC radio and the New York Post Syndicate.» 
  14. ^ Sjømann, lang vakt, side 69
  15. ^ a b Lars Lilleby Macedo (16. april 2013). «Slaget om Innherred ble storpolitikk». Trønder-Avisa. Arkivert fra originalen 24. juni 2019. Besøkt 24. juni 2019. «Den amerikanske journalisten Leland Stowe var «ringside» under slaget om Innherred i april 1940. Han sendte verden knusende artikler om det britiske felttoget, og kan ha bidratt til å felle Neville Chamberlains regjering i England.» 
  16. ^ Guri Hjeltnes (11. april 2005). «- Det var forræderi i Norge ...». VG. Besøkt 24. juni 2019. «Den 9. april sto Leland Stowe fra Chicago Daily News på balkongen på Grand Hotel i Oslo og så tyske tropper marsjere oppover Karl Johan. Tittelen på den første saken han sendte hjem, lød «Norwegians in Oslo Take the Occupation Calmly» - nordmennene i Oslo tar okkupasjonen med ro.» 
  17. ^ «Stowes store scoop var at han befant seg i Oslo 9. april 1940 og bivånet tyskerne marsjere oppover Karl Johans gate fra balkongen på Grand Hotel. Han var første utenlandske journalist som i kraft av å være øyenvitne, skildret invasjonen i kraftfulle formuleringer - hvordan 1400 tyskere marsjerte inn i hovedstaden, eskortert av norsk politi, mens 30-40.000 nordmenn så på uten å heve en finger, uten en gang å pipe eller komme med fyrop.», fra Sjømann, lang vakt, side 69
  18. ^ Guri Hjeltnes (11. april 2005). «- Det var forræderi i Norge ...». VG. Besøkt 24. juni 2019. 
  19. ^ Guri Hjeltnes (11. april 2005). «- Det var forræderi i Norge ...». VG. Besøkt 24. juni 2019. «Den 11. september 1939 fløy Stowe for Chicago Daily News fra USA til Europa og reiste i løpet av 34 måneder med tropper fra syv forskjellige land på fire kontinenter i 44 land.» 
  20. ^ Beevor 2015, s. 342

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]