Lennaert Nijgh

Lennaert Nijgh
FødtLennaert Herman Nijgh
29. jan. 1945[1][2]Rediger på Wikidata
Haarlem
Død28. nov. 2002[1][2]Rediger på Wikidata (57 år)
Haarlem
BeskjeftigelseSangtekstforfatter Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket Nederlandene
UtmerkelserGouden Harp
Lennaert Nijgh på Commons

Lennaert Nijgh (født 29. januar 1945 i Haarlem, død 28. november 2002 i Haarlem) var en nederlandsk låtskriver. Nijgh ble kjent som tekstforfatter for Boudewijn de Groot, en barndomsvenn som han vokste opp med i Heemstede. De ble venner, selv om de gikk på forskjellige gymnas i Haarlem.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Nijghs første samarbeid med De Groot var en kort 8mm-film som Nijgh lagde og De Groot sang to sanger til. Nyhetsoppleseren Ed Lautenslager som ble imponert av sangene, så en framtid i Nijgh og De Groot som en låtskrivende duo og satte dem i kontakt med plateselskapet Phonogram Records.

At De Groot på 1960-tallet kunne vokse til å bli en protestsanger og flower power trubadur, kunne han takke tekstene til Nijgh. Deres første hit var «Een meisje van 16», som var en oversettelse av Charles Aznavours «Une enfant (de seize ans)». Den andre, «Welterusten Meneer de President», stadfestet De Groots navn som protestsanger, noe som vakte blandede følelser hos sangeren selv, for han så seg selv ikke bare som en fortolker av samfunnskritiske sanger.

Tekstene som Nijgh skrev opplevde De Groot på slutten av 1960-tallet som fjernere og fjernere fra hans image. Til det i 1968 kom til et brudd, skapte de fortsatt store slagere som «Het land van Maas en Waal», «Testament» og «Meester Prikkebeen». I 1973 ble samarbeidet tatt opp igjen med LP-en Hoe sterk is de eenzame fietser. Albumet ble en stor (salgs)suksess. I 1999 ble Nijgh og De Groot utnevnt til ridder av Den nederlandske løves orden.

Andre samarbeider

[rediger | rediger kilde]

Nijgh har ikke bare skrevet kun for De Groot. Han skrev og oversatt musikaler og sangtekster for en haug av nederlandske artister, blant ander: Astrid Nijgh (hans kone), Jenny Aren, Flairck, Jasperins de Jong, Lisbeth List & Ramses Shaffy, Elly Nieman, Rob de Nijs og Cobi Schreijer. Et lite knippe av de mest kjente sangene: «Malle Babbe», «Jan Klaasen de Trompetter», «Dag Zuster Ursula», «Ik doe wat ik doe», «Pastorale» og «Avond» (som i 2005 overraskende endte på førsteplass på den nederlandske Top 2000).

Som spaltist

[rediger | rediger kilde]
Lennaert Nijghs statue i Haarlem

Nijgh skrev nesten hele livet, til perioder da han ble rammet av skrivesperre. I Haarlem og omheng ble han også kjent gjennom sine spalter i Haalems Dagblad. Han skrev flere bøker (blant annet hans debutroman Tobia) og nølte ikke for å ta fatt i mindre slående arbeid. Slik skrev Nijgh, tre år før sin død, med tittelen Met Open Mond den 150-årige historien til Van der Pigg, en ”helsekostbutikk” (drogisteri) i Harlem hvor boka fortsatt er mulig å kjøpe.

På slutten av 2002 døde Nijgh etter et kort sykeleie, 57 år gammel. På Oude Groenmarkt i Haarlem ble det satt opp en statue til hans minne. Marmor statuen med bokstavene A og Z ble designet av billedhugger Marinus Boezem. Første og siste bokstav i det latinske alfabetet symboliserer, ifølge Boezem, det materialet som blir brukt av diktere og forfattere for å skape sine kreasjoner. I november 2007 kom biografien Testament ut, på Nijghs femte dødsdag.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Av Nijgh

[rediger | rediger kilde]

Postuum

[rediger | rediger kilde]

Om Nijgh

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 133994503, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 558378, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • Nederlandsk wikipedia

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]