Mamphela Ramphele
| Mamphela Ramphele | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 28. des. 1947[1][2] (77 år)Transvaal | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, skribent | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Cape Town Universitetet i Witwatersrand University of Natal | ||
| Barn | Hlumelo Biko | ||
| Nasjonalitet | Sør-Afrika | ||
| Medlem av | American Academy of Arts and Sciences Romaklubben (2018–) (president)[3] | ||
| Utmerkelser | Noma-prisen (1990) Honorary fellow of the African Academy of Sciences (2018)[4] Member of the Academy of Science of South Africa Honorary doctor of the University of Miami (2005)[5] | ||
| Arbeidssted | Universitetet i Cape Town | ||
Mamphela Aletta Ramphele (født 28. desember 1947) er en sørafrikansk akademiker, forretningskvinne, og lege og var tidligere en anti-apartheid aktivist. Hun sitter nå i styret til Rockefeller Foundation i New York.
Liv og karriere
[rediger | rediger kilde]Ramphele ble født i Kranspoort, nær Pietersburg (nå Polokwane), i det som nå heter Limpopo.[6] Hun fullførte skolegangen sin ved Setotolwane High School i 1966 og meldte seg så opp til forkurs i medisin ved University of the North.
I 1968 ble Ramphele tatt opp på medisinstudiet til University of Natal, som da var det eneste medisinstudiet som tok opp svarte studenter uten forhåndsgodkjenning fra myndighetene. Hun var ferdig utdannet lege i 1972.
I studietiden ble hun involvert i studentpolitikk og anti-apartheid aktivisme og var en av grunnleggerne av Black Consciousness Movement (BCM) sammen med Steve Biko. Som medlem av BCM var hun særlig involvert i å organisere og drive programmer for samfunnsutvikling. Hun og Biko hadde et langt og lidenskapelig forhold. Selv om Biko var gift fikk han og Ramphele to barn, hvor den første, en jente, døde av lungebetennelse etter to måneder.[7] Sønnen deres ble født i 1978, etter at Biko var død.[8]
På grunn av sine politiske aktiviteter ble hun internt forvist av apartheidregimet til byen Tzaneen fra 1977 til 1984.
Hun fortsatte sine akademiske studier og tok en PhD i sosialantropologi fra University of Cape Town, en bachelor i administrasjon fra University of South Africa samt diplomer i tropisk helse og hygiene og folkehelse fra University of the Witwatersrand. Ramphele har også skrevet og redigert flere bøker. I 1990 fikk hun Noma-prisen sammen med Francis Wilson for boken Uprooting Poverty: The South African Challenge.
I 1986 begynte hun å undervise på University of Cape Town og ble en av universitetets Deputy Vice-Chancellorer i 1991. Hun fikk stillingen som Vice-Chancellor i september 1996, og ble med det den første svarte kvinne i en slik stilling ved et sørafrikansk universitet.
I 2000 ble Ramphele en av Verdensbankens fire administrerende direktører. Hun hadde ansvar for å overse de strategiske posisjoneringene og operasjonene til World Bank Institute, i tillegg til å være visepresident for eksterne oppgaver. Hun er den første sørafrikaner i denne posisjonen.
Ramphele har vært trustee for Nelson Mandela Children’s Fund, leder for Institute for a Democratic Alternative for South Africa (IDASA) og styremedlem for Anglo-American Corporation and Transnet.
Hun er også trustee for The Link SA fund, en veldedig organisasjon som skaffer penger for å gi tertiærutdannelse til utvalgte studenter som ikke har mulighet til å betale dette selv. Hun sitter også i styret for Mo Ibrahim Foundation, en organisasjon som støtter gode styresmakter og bra lederskap i Afrika.
I en kåring kalt «Top 100 Great South Africans» i 2004 kom hun på 55 plass.
Æresgrader og priser
[rediger | rediger kilde]Ramphele har fått atten æresgrader og flere priser, blant annet:
- Honorary Doctor of Law fra University of Cambridge i 2001.
- Honorary Doctorate i Humane Letters fra Hunter College ved City University of New York i 1984.
- Honorary Doctor of Science fra Tufts University i 1991.
- Honorary Doctorate in Medicine fra University of Natal.
- The Medal of Distinction fra Barnard College i USA.
- Honorary Doctorate of Humane Letters fra New York University i 2007.
- Ramphele er også en tidligere fellow ved Bunting Institute og ble valgt til æresmedlem ved Alpha og Iota-chapterne av Phi Beta Kappa ved Radcliffe College og Harvard College.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000023130, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The International Who's Who of Women 2006[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.clubofrome.org, besøkt 22. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.aasciences.africa[Hentet fra Wikidata]
- ^ commencement.miami.edu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Harlan, Judith (2000). Mamphela Ramphele: Challenging Apartheid in South Africa. CUNY Press, New York.
- ^ Mothibeli, Tefo. «Mamphela Ramphele: Academic Giant and Ray of Hope» Arkivert 25. juli 2011 hos Wayback Machine., Financial Mail, Johannesburg, 7. juli 2006.
- ^ Daley, Suzanne. «The Standards Bearer», NY Times, New York, 13. april 1997.
Publikasjoner
[rediger | rediger kilde]- Uprooting Poverty: The South African Challenge, 1989, Medforfatter. Boken sammenfatter forskning gjort av den andre Carnegie utredningen om fattigdom og utvikling i Sør-Afrika og fikk Noma-prisen i 1990.
- Bounds of Possibility: The Legacy of Steve Biko, 1991, Medredaktør.
- Restoring the Land, 1992, Redaktør. Boken tar for seg økologiske utfordringer i Sør-Afrika etter apartheidtiden.
- A Bed called Home, 1993, Forfatter. Boken er basert på hennes PhD-avhandling i sosialantropologi, The Politics of Space, og tar for seg livet på hosteller for migrantarbeidere i Cape Town.
- Mamphela Ramphele – A Life, 1995, forfatter.
- Across Boundaries: The Journey of a South African Woman Leader, 1996, Forfatter.
- Laying Ghosts to Rest: Dilemmas of the transformation in South Africa, 2008, forfatter.