Martin Adolf Bormann

Martin Adolf Bormann
Født14. apr. 1930[1]Rediger på Wikidata
Grünwald
Død11. mars 2013[2][1]Rediger på Wikidata (82 år)
Herdecke
BeskjeftigelseKatolsk prest, teolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedReichsschule Feldafing
FarMartin Bormann[3]
MorGerda Bormann
NasjonalitetTyskland
Weimarrepublikken
Nazi-Tyskland
GravlagtNordrhein-Westfalen
UtmerkelserAlfred Müller-Felsenburg Award (2002)

Martin Adolf Bormann (født Adolf Martin Bormann 14. april 1930 i Grünwald ved München i Tyskland, død 11. mars 2013 i Herdecke i Nordrhein-Westfalen i Tyskland[4]) var den eldste av Martin Bormanns ti barn.

Han ble oppdratt som brennende nazist, snudde om en gang etter en opplevelse i 1944, ble katolikk og misjonær. Etter å ha blitt løst fra presteteneste fortsatte han saom teologilærer, og som tidsvitne om nazismen.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Adolf Hitler var hans fadder ved dåpen i Deutsche Evangelische Kirche, en nazivennlig kirke av protestantisk type dannet i 1933, også omtalt som Reichskirche. Han er dermed oppkalt etter sin far og gudfar.

Han ble kalt Kronzi, eller kronprinsen og var en ivrig nazist som barn og gikk på nazipartiets partiakademi i Bayern under krigen.

I 1944 besøkte han sammen med sin søster Eike Heinrich Himmlers elskerinne Hedwig Potthast, som var naboen deres. Hun viste dem et loftsrom med møbler laget av menneskeknokler og et eksemplar av Mein Kampf innbundet i huden fra ryggen til et menneske.[5]

Det tyske krigsnederlag

[rediger | rediger kilde]

Den 15. april 1945 stengte skolen og unge Martin ble rådet av en partifunksjonær i München ved navn Hummel, om å prøve å nå sin mor i den fortsatt tyskokkuperte landsbyen Val Gardena/Gröden, nær Selva/Wolkenstein i italienske Sør-Tirol. Ute av stand til å komme dit fant han seg strandet i Salzburg hvor stedets gauleiter ga ham falske identitetspapirer og han fant gjestfrihet hos en katolsk bonde, Nikolaus Hohenwarter, ved Querleitnerhof, halvveis opp på et fjell i Salzburgalpene.

Etter at Tyskland overga seg, ble moren Gerda utsatt for intense avhør av offiserer fra CIC (Combined Intelligence Committee, det felles amerikansk-britiske etterretningsorganet). Hun døde av magekreft på fengselssykehuset i Merano den 23. mars 1946.[6] Året etter fikk han vite om morens død fra en artikkel i Salzburger Nachrichten og først da røpet han sin sanne identitet til Hohenwarter, som rapporterte informasjonen til sin lokale prest i Weißbach bei Lofer. Deretter ga presten råd til rektoren for Maria Kirchtal-kirken, som deretter tok gutten i sin omsorg.

I et intervju fortalte han at han på det tidspunktet var livredd for hva faren, som fortsatt ble ansett som savnet på det tidspunktet, ville gjøre med ham hvis han fikk vite om avgjørelsen hans. Han sluttet seg til Ordensgemeinschaft der Herz-Jesu-Missionare, og fra 1957 til 1960 virket han som som broder Martin som pedagog i Donauwörth på Jesu Hjerte-misjonærenes internatskole. Han hadde vært i stand til å gjenoppta kontakten med sine brødre og søstre, som alle, bortsett fra en søster, også var blitt mottatt i den katolske kirkes fulle fellesskap.[7]

Konversjon, katolsk prest

[rediger | rediger kilde]

I 1947 konverterte han til den katolske kirke. Mens han tjenestegjorde som altergutt i Maria Kirchtal, ble han arrestert av amerikanske etterretningsoffiserer og fengslet i Zell am See i flere dager med avhør før han ble returnert til menigheten.

Den 26. juli 1958 ble han ordinert til katolsk prest[8][9][10] og fikk anvende navnet Frater Martin Erzieher.

Misjonær i Afrika

[rediger | rediger kilde]

Han hadde i 1957 sluttet seg til Ordensgemeinschaft der Herz-Jesu-Missionare i Ingolstadt, og det var først og fremst en misjonsorden. Også han skulle utsendes. Han virket fra 1961 som misjonær i det nylig uavnengige Kongo (tidligere Belgisk Kongo) i mange år. Han ble flere ganger bortført av Simba-opprørere som gissel. Det ble så ille at han mptte forlate landet. I 1966 returnerte han imidlertid til Kongo, og ble der i ett år til.[11][12][13]

Han søkte senere om overføring til tjeneste i Sør-Amerika, men dette ble avslått i Vatikanet, da de fryktet for at farens renommé ville skade tjenesten, og på grunn av ryktene om at faren skulle ha greid å flykte til Sør-Amerika.

Laisert

[rediger | rediger kilde]

Skuffet over dette forlot han prestegjerningen, og etter en alvorlig skade etter en bilulykke i 1969, ble han pleiet av nonnen Cordula, som også ble fritatt fra sine klosterløfter da de giftet seg i 1971.

Han ble teologilærer og pensjonert i 1992. Så sent som i 2001 reiste han rundt i Tyskland og Østerrike og talte om det tredje rikets redsler. Han besøkte til og med Israel og møtte overlevende fra holocaust.

Hans far var kjent som en rå og brutal mann, og sønnen kommenterte lakonisk at han hadde hatt grunn til å være redd hvis faren hadde overlevd krigen, for «det var bare én gruppe hans far hatet mer enn jødene, og det var katolikkene».

Skrifter

[rediger | rediger kilde]
  • Martin Bormann. Leben gegen Schatten. Paderborn: Bonifatius. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Dan Bar-On. Die Last des Schweigens. Gespräche mit Kindern von NS-Tätern. Hamburg: Ed. Körber-Stiftung. 
  • Norbert og Stephan Lebert: Hitlers gudbarn, forlaget Jentas as, 2005, ISBN 82-8091-049-2
  • Tania Crasnianski: Enfants de nazis, Grasset & Fasquelle, 2016, 277 s. ISBN 978-2-266-27404-3

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Salzburgwiki, oppført som Martin Bormann (junior), Salzburgwiki ID 25770[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Theologian Martin Bormann dies|waz.trauer.de»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Dødsannonse: Martin Bormann Westfälische Rundschau, 15. mars 2013.
  5. ^ Causey, C. (2016). The Lion and the Lamb: The True Holocaust Story of a Powerful Nazi Leader and a Dutch Resistance Worker. WestBow Press.
  6. ^ Lebert, Stephan and Norbert (2000). My father's keeper. Munich: Verlagsgruppe Bertalsmann GmbH. s. 93–97. 
  7. ^ Lebert, Stephan and Norbert (2000). My father's keeper. München: Verlagsgruppe Bertalsmann GmbH. 
  8. ^ MSC (Missionnaires du Sacré-Coeur de Jésus). 1963. Album Societatis Missionariorum Sacratissimi Cordis Jesu a Consilio Generali Societatis ad modum manuscripti pro Sociis editum. Roma: MSC. p. 255
  9. ^ Bormann, Martin Jr. 1965. Zwischen Kreuz und Fetisch: Die Geschichte einer Kongomission. Bayreuth: Hestia.
  10. ^ Bormann, Martin Jr. 1996. Leben gegen Schatten: Gelebte Zeit, geschenkte Zeit. Paderborn: Bonifatius.
  11. ^ MSC (Missionnaires du Sacré-Coeur de Jésus). 1966. Album Societatis Missionariorum Sacratissimi Cordis Jesu, A Consilio Generali Societatis ad modum manuscripti pro Sociis editum. Rome: MSC. s. 260
  12. ^ "Interkulturelle Konfliktbewältigung - Den Abgrund Überbrücken", Jüdisches Kulturzentrum Graz, 4.-6. november 2004, haGalil.com.
  13. ^ «Bormann's Son Back From Congo With 25». New York Times. 29. november 1964.