Martin Stokken | |||
---|---|---|---|
Født | 16. jan. 1923 Snillfjord[1] | ||
Død | 25. mars 1984 (61 år) Trondheim | ||
Beskjeftigelse | Langrennsløper, langdistanseløper, langrennstrener, skiskyttertrener | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | 7 oppføringer
Aftenpostens gullmedalje (1950)
Egebergs Ærespris (1949) Holmenkollmedaljen (1954) Sportsjournalistenes statuett (1949)[2] Kongepokal (1947) Kongepokal (1948) Kongepokal (1949) | ||
Sport | Langrenn friidrett | ||
Martin Stokken (1923–1984) var en norsk langrennsløper, friidrettsutøver, langrennstrener og skiskyttertrener. Han løp for Selsbakk IF.
Stokken var første nordmann under 31 minutter på 10 000 meter i 1947 og han brøt halvtimesgrensen i 1949, med tiden 29.59,6. Bare de finske løperne Taisto Mäki og Viljo Heino og den legendariske tsjekkiske løperen Emil Zatopek hadde klart dette før ham. Han dominerte langdistansene på nasjonalt nivå i perioden 1946–51 og vant hele nitten norske mesterskap i langdistanser og terrengløp.[3]
Etter dette konsentrerte han seg om langrennssporten. Han var med på laget som tok bronse i VM-stafetten i 1950 og sølv på stafetten i OL 1952 i Oslo. I tillegg til stafettsølvet fikk han 4.-plass i stafett i OL i 1956. Individuelt ble hans beste plasseringer to 6.-plasser i OL, først på 18 kilometer i Oslo i 1952, så på 15 km i Cortina d'Ampezzo fire år senere. Han vant fem norske mesterskap, fire på 30-km og ett på 50-km, og han vant femmila i Holmenkollen i 1954[3]. Tre år på rad, i 1947, 1948 og 1949 vant han kongepokalen i friidrett. Han vant Birkebeinerrennet i 1960. Etter at han la opp som skiløper i 1960 var han trener for norske langrennskvinner.[4] Han var også skiskyttertrener.[5]
Stokken deltok i fire OL, to sommer-OL (1948 og 1952) og to vinter-OL (1952 og 1956). Hans beste resultat i sommer-OL kom i London i 1948 med fjerdeplass på 10 000 m. Stokken var norsk flaggbærer i sommer-OL 1952 i Helsingfors.
Han ble tildelt Sportsjournalistenes statuett og Egebergs ærespris i 1949, Morgenbladets gullmedalje 1950, og i 1954 fikk han Holmenkollmedaljen.
I 2019 ble det avduket en statue av Stokken på Krokstadøra. Statuen viser Stokken som en ung gjetergutt som løper hjemover.[5]
Friidrett | ||
---|---|---|
Plassering | Øvelse | År |
Gull | 5000 meter | 1947, 1948, 1949, 1951[6] |
Gull | 10000 meter | 1947, 1948, 1949, 1950, 1951, 1952[7] |
Gull | 3000 meter hinder | 1947, 1948, 1949[8] |
Gull | Terrengløp | 1946[9] |
Gull | 8 km terrengløp | 1947, 1948, 1950, 1951, 1953[10] |
Sølv | 5000 meter | 1946[6] |
Sølv | 10000 meter | 1946, 1953[7] |
Langrenn | ||
Plassering | Øvelse | År |
Gull | 30 km langrenn | 1951, 1954, 1955, 1957 |
Gull | 50 km langrenn | 1955 |
Sølv | 15 km langrenn | 1954 |
Sølv | 18 km langrenn | 1952, 1953 |
Sølv | 50 km langrenn | 1951, 1953 |
Bronse | 50 km langrenn | 1954 |