Martin Stokken

Martin Stokken
Født16. jan. 1923Rediger på Wikidata
Snillfjord[1]
Død25. mars 1984Rediger på Wikidata (61 år)
Trondheim
BeskjeftigelseLangrennsløper, langdistanseløper, langrennstrener, skiskyttertrener Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Utmerkelser
SportLangrenn
friidrett

Martin Stokken (1923–1984) var en norsk langrennsløper, friidrettsutøver, langrennstrener og skiskyttertrener. Han løp for Selsbakk IF.

Stokken var første nordmann under 31 minutter på 10 000 meter i 1947 og han brøt halvtimesgrensen i 1949, med tiden 29.59,6. Bare de finske løperne Taisto Mäki og Viljo Heino og den legendariske tsjekkiske løperen Emil Zatopek hadde klart dette før ham. Han dominerte langdistansene på nasjonalt nivå i perioden 1946–51 og vant hele nitten norske mesterskap i langdistanser og terrengløp.[3]

Etter dette konsentrerte han seg om langrennssporten. Han var med på laget som tok bronse i VM-stafetten i 1950 og sølv på stafetten i OL 1952 i Oslo. I tillegg til stafettsølvet fikk han 4.-plass i stafett i OL i 1956. Individuelt ble hans beste plasseringer to 6.-plasser i OL, først på 18 kilometer i Oslo i 1952, så på 15 km i Cortina d'Ampezzo fire år senere. Han vant fem norske mesterskap, fire på 30-km og ett på 50-km, og han vant femmila i Holmenkollen i 1954[3]. Tre år på rad, i 1947, 1948 og 1949 vant han kongepokalen i friidrett. Han vant Birkebeinerrennet i 1960. Etter at han la opp som skiløper i 1960 var han trener for norske langrennskvinner.[4] Han var også skiskyttertrener.[5]

Stokken deltok i fire OL, to sommer-OL (1948 og 1952) og to vinter-OL (1952 og 1956). Hans beste resultat i sommer-OL kom i London i 1948 med fjerdeplass på 10 000 m. Stokken var norsk flaggbærer i sommer-OL 1952 i Helsingfors.

Han ble tildelt Sportsjournalistenes statuett og Egebergs ærespris i 1949, Morgenbladets gullmedalje 1950, og i 1954 fikk han Holmenkollmedaljen.

I 2019 ble det avduket en statue av Stokken på Krokstadøra. Statuen viser Stokken som en ung gjetergutt som løper hjemover.[5]

OL-medaljer

[rediger | rediger kilde]

Medaljer i norske mesterskap

[rediger | rediger kilde]
Friidrett Friidrett
Plassering Øvelse År
Gull 5000 meter 1947, 1948, 1949, 1951[6]
Gull 10000 meter 1947, 1948, 1949, 1950, 1951, 1952[7]
Gull 3000 meter hinder 1947, 1948, 1949[8]
Gull Terrengløp 1946[9]
Gull 8 km terrengløp 1947, 1948, 1950, 1951, 1953[10]
Sølv 5000 meter 1946[6]
Sølv 10000 meter 1946, 1953[7]
Langrenn Langrenn
Plassering Øvelse År
Gull 30 km langrenn 1951, 1954, 1955, 1957
Gull 50 km langrenn 1955
Sølv 15 km langrenn 1954
Sølv 18 km langrenn 1952, 1953
Sølv 50 km langrenn 1951, 1953
Bronse 50 km langrenn 1954

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Norsk biografisk leksikon ID Martin_Stokken[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.norskesportsjournalister.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b «Martin Stokken». NRK. Besøkt 27. desember 2007. 
  4. ^ Skispor fra 1952 til 1982 1:10 – NRK2 17. januar 2011
  5. ^ a b «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 30. september 2019. Besøkt 2. oktober 2019. 
  6. ^ a b friidrett.no: NM 5000 meter menn. Arkivert 21. april 2018 hos Wayback Machine.
  7. ^ a b friidrett.no: NM 10000 meter menn. Arkivert 25. august 2016 hos Wayback Machine.
  8. ^ friidrett.no: NM 3000 meter hinder menn. Arkivert 21. april 2018 hos Wayback Machine.
  9. ^ friidrett.no: NM Terrengløp menn. Arkivert 25. august 2016 hos Wayback Machine.
  10. ^ friidrett.no: NM 8 km terrengløp menn. Arkivert 25. august 2016 hos Wayback Machine.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Haakon Tranberg
Kongepokalen i friidrett
(1947, 1948 og 1949)
Neste mottaker:
Sverre Strandli
Forrige mottaker:
Sverre Farstad
Egebergs Ærespris
Neste mottaker:
Egil Lærum
Forrige mottaker:
Petter Hugsted
Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn
Neste mottaker:
Sverre Strandli
Forrige mottaker:
Hjalmar Andersen
Morgenbladets gullmedalje
Neste mottaker:
Stein Eriksen
Forrige mottaker:
Magnar Estenstad
Holmenkollmedaljen
Neste mottaker:
Kong Haakon VII, Hallgeir Brenden,
Veikko Hakulinen og Sverre Stenersen