Miltiades Caridis | |||
---|---|---|---|
Født | 9. mai 1923[1][2][3] Gdańsk[4] | ||
Død | 1. mars 1998[1] (74 år) Athen | ||
Beskjeftigelse | Dirigent, komponist | ||
Søsken | Aristeides Karydes Fuchs | ||
Nasjonalitet | Hellas Tyskland | ||
Utmerkelser | Stor ærestegn i sølv av Ærestegnet for fortjenester |
Miltiades Caridis (gresk: Μιλτιάδης Καρύδης; født 9. mai 1923 i Danzig, død 1. mars 1998 i Athen) var en gresk dirigent.
Miltiades Caridis ble født i Fristaden Danzig (Gdansk) av gresk far og tysk mor. Han vokste opp i Dresden, men flyttet i 1938 til Hellas. Han studerte musikk ved Kalomoiris-konservatoriet i Athen, før han etter andre verdenskrig dro for å studere dirigering med professor Hans Swarowsky i Wien.
Caridis startet sin karriere i operahusene i Köln (Kölner Oper) og Graz (Opernhaus Graz), deretter dirigerte han Wiener Staatsoper i syv år. Fra 1960 til 1967 var han sjefsdirigent for Philharmonia Hungarica i Baden bei Wien.
Caridis tilbragte også mange år som gjestedirigent – han dirigerte totalt 129 ulike orkestre og 80 ulike kor verden rundt.[trenger referanse] Han var i mer enn 20 år fast tilbakevendende gjestedirigent for Danmarks Radios Symfoniorkester. I årene 1969-75 var Caridis sjefsdirigent for Filharmonisk Selskaps Orkester (nåværende Oslo-Filharmonien), 1975-81 Duisburg, 1979-85 Tonkünstler, og deretter for gresk radios symfoniorkester fram til sin død i 1997.
Caridis satt i juryen i mange internasjonale konkurranser, og ble i 1981 tildelt Béla Bartók-medaljen for sine bidrag til musikklivet, og da spesielt til fremmelsen og interpretasjonen av Béla Bartóks musikk. Sammen med Filharmonisk Selskaps Orkester vant han Spellemannprisen 1972 i klassen årets seriøse plate for verker av Fartein Valen.
Caridis døde av et hjerteinfarkt pådratt under en øvelse med det greske nasjonalorkester Ellinikí Radiofonía Tileórasi.
Hans nevø Constantinos Carydis trådte i hans fotspot og dirigerte allerede i en alder av 32 år ved Wiener Staatsoper.