Monarksommerfugler | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Danaini Boisduval, 1833 | |||
Hører til | |||
Danainae, flikvinger, dagsommerfugler, storsommerfugler, Apoditrysia, Ditrysia, sommerfugler, insekter | |||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 160 | ||
Habitat: | terrestrisk, larvene for det meste på giftplanter | ||
Utbredelse: | tropiske og subtropiske områder, én art vandrer over det meste av Nord-Amerika | ||
Inndelt i | |||
Monarksommerfugler (Danaini) er et tribus av sommerfugler som inngår i den store familien flikvinger (Nymphalidae). De er slanke, forholdsvis store sommerfugler, de fleste av dem er gode flygere og noen kan vandre over lange avstander. De fleste monarksommerfugler har larver som lever på mer eller mindre giftige planter. De tar vare på giftstoffene fra vertsplantene og bruker dem til å forsvare seg. Monarksommerfuglene signaliserer sin giftighet med karakteristiske, kontrastrike fargemønstre. Både giftige og ugiftige sommerfugler etterligner disse mønstrene og oppnår gjennom dette beskyttelse.
Store sommerfugler (vingespenn gjerne 60 – 120 mm) med slank kropp og store vinger. På farge er de enten mørkt brunlige med små, lyse flekker eller lyse (hvite, gule eller røde) med svarte flekker eller striper. Antennene er lange (ca. halvparten så lange som forvingene)og tynne. Forvingene er forholdsvis lange og smale, avrundet trekantede. Bakvingene er mye kortere enn forvingene og avrundede. Larvene er kontrastrikt fargede, ofte med trådsmale, oppstående utvekster på ett eller flere kroppsledd.
Slekten Danaus, de egentlige monarkene, har larver på slekten Asclepias i gravmyrtfamilien. De øvrige gruppene kan gå på mange ulike planter, men felles for de fleste er at de er mer eller mindre giftige. Noen arter er vandrere som kan ha vandringer som strekker seg over flere tusen kilometer (gjerne over flere generasjoner). Disse har ofte meget store utbredelsesområder. Andre er mer stedbundne, for eksempel de meget store, hvite og svarte skognymfene (slekten Idea) i Sørøst-Asia. Disse flyter rundt mellom trekronene i en langsom, svevende flukt.
Monarksommerfuglene er ikke i stand til å overleve en kald vinter (de mangler et kuldeherdig overvintringsstadium), og det finnes derfor ingen arter som lever i tempererte områder året rundt. Monarken (Danaus plexippus) kan forekomme over det meste av Nord-Amerika og etter hvert også Europa om sommeren, men den vandrer sørover eller dør om høsten. De øvrige artene er utelukkende tropiske eller subtropiske. Særlig mange arter finnes i Sørøst-Asia.