Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Mukata (også skrevet muqataa eller mukataa, arabisk: المقاطعة) er et bygningsområde som består av statlige kontorer og lokale administrative hovedkvarterer. Ordet mukata betyr bokstavelig talt «noe separert» på arabisk, og brukes i Norge som regel for å beskrive palestinske myndigheters byråer og kontorer.
Palestinske mukataer ble hovedsakelig bygget under britenes Palestinamandat som tegartfort og ble brukt både som britiske myndighetslokaler og som boliger for britenes administrative personale. Noen mukataer inkluderte også politistasjoner og fengsler. Etter at britene dro, ble bygningene stort sett brukt til det samme, både under jordanerne og deretter israelerne.
Etter Oslo-avtalen ble mukataene brukt som den palestinske selvstyremyndighetens (PNA) kontorer og hovedkvarter. Mukataene i Ramallah og Gaza, som er de to store palestinske byene, ble også brukt som hovedkvarter for nevnte myndigheters høyere ledelse, med kontorer for blant annet Yasir Arafat, som var deres president i lengre tid.
Under Operasjon «Defensive Shield» i april 2002 raidet Israels forsvarsstyrker (IDF) mukataene i Vestbredden, hvorav noen av dem ble fullstendig ødelagt, inkludert mukataen i Hebron. Mukataen i Ramallah ble delvis ødelagt.
Yasir Arafats hovedkvarter befant seg i en mukata i Ramallah. Den ble raidet av IDF og senere beleiret. Palestinere hevdet at våpnene i mukataen tilhørte til vaktene og sikkerhetstjenesten. Bygningen ble senere revet av IDFs pansrede bulldosere for å isolere Arafats hovedkvarter og beleire ham og hans medarbeidere, hvorav noen av dem var etterlyst av Israel for påståtte terrorhandlinger. Andre bygninger og brakker ble revet ned for å avdekke ulovlige våpen, ammunisjon og eksplosiver.
Ved hans avreise for medisinsk behandling i Paris i oktober 2004, hadde Arafat vært under husarrest i bygningen i over to år. Tidlig i november, da det var kjent at han var døden nær, ble flere steder foreslått som mulige gravplasser. Jerusalem var førstevalget, men Israels statsminister Ariel Sharon uttalte at han ikke ville tillate dette; i etterkant av Arafats død den 11. november bestemte derfor de palestinske myndigheter at hans kropp skulle plasseres «midlertidig» i mukatabygget, i påvente av etableringen av en palestinsk stat og overføringen av hans kropp til Klippedomen i Tempelhøyden i Jerusalem. Planene om at Arafat skulle ha kistefremvisning ved mukataen før gravleggelsen ble avlyst, fordi tusenvis av følelsesladde sørgende overveldet de palestinske sikkerhetsstyrkene. Arafat ble gravlagt i mukataen den 12. november 2004, på midlertidig basis. Den 11. november 2007 ble det vist frem og tatt i bruk en større gravstein i Jerusalemstein, som var designet av palestinske arkitekter. Steinens inskripsjon indikerte at Arafats siste hvilested skal bli i Jerusalem, når den først kommer under palestinsk kontroll.