Nattlig hodepine

Hypnisk hodepine
Hypnisk hodepine er ei nattlig hodepine
Område(r)Nevrologi
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeG44.81
ICD-9-kode339.81
ICPC-2N01

Hypnisk hodepine (HH) eller nattlig hodepine er en sjelden hodepinetilstand som man tidligere trodde bare rammet eldre mennesker, typisk kvinner fra 50-åra og oppover,[1] men i senere år har det vist seg at lidelsen rammer flere yngre enn tidligere antatt.

Tilstanden, som først ble beskrevet av N. H. Raskin i 1988,[2] er også kjent på folkemunne som «vekkerklokkehodepine», fordi den alltid vekker pasientene om natten. Den utgjør på grunn av sin nattlige aktivitet også en differensialdiagnose til klasehodepine,[3] men autonomiske manifestasjoner opptrer bare sjelden (typisk tåreflom og/eller rennende nese).[1]

Nattlig hodepine opptrer periodisk og er en primær hodepine som inngår i gruppen andre primære hodepiner, der den klassifiseres under punkt 4.9 i ICHD-3.[3]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Primære hodepiner består i henhold til ICHD-3 av fire grupper (gruppene 1–4). Dette er lidelser der hodesmerten i seg selv er den primære sykdommen. Nedenfor vises gruppe 4 med sine undergrupper, der nattlig hodepine inngår som punkt 4.9 i gruppen andre primære hodepiner.[3]

Treliste

Symptomer

[rediger | rediger kilde]

Hypnisk hodepine er en hyppig tilbakevendende anfallshodepine som kun utvikles under søvn. Den forårsaker oppvåkning, og anfallene kan vare i opptil 4 timer, uten å ha karakteristiske symptomer og uten å være tilskrevet annen patologi.

Pasienten våkner opp om natten med hodepine, omtrent til samme tid hver gang, men i motsetning til ved klasehodepine blir ikke pasientene rastløse. Anfallene følges normalt heller ikke av autonome symptomer, selv om noen få kan oppleve tåreflom og/eller rennende nese. Smertene er normalt milde til moderate, og sterkere smerter rapporteres kun av en femtedel av pasientene. Smerten er bilateral (dobbeltsidig) i omtrent to tredjedeler av tilfellene. Anfall varer vanligvis fra 15 til 180 minutter (typisk 15–60 minutter),[4] men anfall av lengre varighet har blitt beskrevet.[3]

Diagnosekriteriet

[rediger | rediger kilde]

Hypnisk hodepine er klassifisert som punkt 4.9 i ICHD-3.[3]

A) Gjentatte hodepineanfall som oppfyller kriteriene B–E
B) Utvikles kun under søvn, og forårsaker oppvåkning
C) Pågår i ≥10 dager/måned i >3 måneder
D) varer i 15 minutter til 4 timer etter oppvåkning
E) Følges ikke av autonome symptomer og rastløshet
F) Ikke bedre forklart av en annen ICHD-3 diagnose
  1. Det er nødvendig å skille lidelsen fra lidelsene og undertypene i ICHD-3 punkt 3. trigeminal-autonome hodepiner, spesielt punkt 3.1 klasehodepine, for å gi pasienten nødvendig effektiv behandling.[3]
  2. Andre mulige årsaker til hodepine som utvikles under og forårsaker oppvåkning fra søvnen bør utelukkes, med spesiell oppmerksomhet på søvnapné, nattlig hypertensjon, hypoglykemi og overforbruk av medisiner; intrakranielle lidelser må også utelukkes. Tilstedeværelsen av søvnapné-syndrom utelukker imidlertid ikke nødvendigvis diagnosen 4.9 Nattlig hodepine.[3]

De fleste tilfellene er vedvarende, med daglig eller nesten daglig hodepine, men en episodisk undertype (på <15 dager/måned) kan opptre. Noen pasienter opplever kvalme under anfall.[3]

Nattlig hodepine er ikke relatert til selve søvnstadiet. En fersk MR-studie viste volumreduksjon av grå substans i hypothalamus hos pasienter med denne lidelsen.[3]

Behandling

[rediger | rediger kilde]

Koffein er effektivt både akutt og preventivt,[1] i tillegg har melatonin, indometacin, amitriptylin og litium vist varierende effekt som preventiver i flere rapporterte tilfeller.[3][5] En kopp sterk kaffe før leggetid kan således være effektivt, og likeledes en kopp sterk kaffe om man våkner med hodepine.[5]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Silva-Néto, R. P., Santos, P. E. M. S., & Peres, M. F. P. (2019). Hypnic headache: A review of 348 cases published from 1988 to 2018. Journal of the neurological sciences, 401, 103-109. DOI: https://doi.org/10.1016/j.jns.2019.04.028
  2. ^ Raskin, N. H. (1988). The hypnic headache syndrome. Headache: the journal of head and face pain, 28(8), 534-536. DOI: https://doi.org/10.1111/j.1526-4610.1988.hed2808534.x
  3. ^ a b c d e f g h i j Arnold, M. (2018). Headache Classification Committee of the International Headache Society (IHS) The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition. Cephalalgia, 38(1), 1-211. DOI: 10.1177/0333102417738202 PMID 29368949.
  4. ^ Silberstein, S. D., Upton, R. B., & Goadsby, P. J. (2017). Headache in clinical practice. Routledge. https://doi.org/10.4324/9780203752210 ISBN 9780203752210
  5. ^ a b DeMaagd, G. (2021). An Introduction to Hypnic Headache. US Pharm, 46(1), 17-20. https://www.uspharmacist.com/article/an-introduction-to-hypnic-headache
Autoritetsdata