Nesleengmott

Nesleengmott
Nesleengmott (Anania hortulata)
Foto: Svdmolen
Nomenklatur
Anania hortulata
Linnaeus, 1758
Synonymi
Eurrhypara hortulata
Populærnavn
Nesleengmott
Hører til
Pyraustinae,
Crambidae,
Pyraloidea,
Ditrysia,
sommerfugler
Økologi
Habitat: åpen skog
Utbredelse: nordlige Asia, Europa og Nord-Amerika
Nesleengmott (Anania hortulata)
Foto: Sarefo

Nesleengmott (Anania hortulata) er en sommerfugl i familiegruppen gressmott.

Den lever i Europa, i Asia nord for Himalaya, helt øst til Japan. Den finnes også i Nord-Amerika. Den finnes i Norge nord til Trøndelag.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte.

Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort, og mye av maten passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler) langs kroppens sider.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Nesleengmott finnes i flere ulike habitater (leveområder) og er ofte å se i tilknytning til kulturlandskapet.

Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Eggene legges direkte på næringsplanten. Larven lever som plantespiser på planter og busker i slektene Urtica, Mentha, Stachys, Galeopsis, Marrubium, Convolvulus og Ribes. Den er radikalt forskjellig fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning.

Nesleengmott tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet har blitt hardt, begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer, og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.

Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Kilder

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
Autoritetsdata