Nicolai Rygg

Nicolai Rygg
Født		29. feb. 1872[1] Stavanger
Død		27. sep. 1957[1] (85 år) Oslo
Beskjeftigelse		Samfunnsøkonom, historiker, statistiker, jurist
Embete		Norges sentralbanksjef (1920–1946)
Utdannet ved		Universitetet i Oslo
Ektefelle		Agnes Rygg
Søsken		Andreas Nilsen Rygg
Nasjonalitet		Norge
Medlem av		Det Norske Videnskaps-Akademi
Utmerkelser		Kommandør av Dannebrogordenen Kommandør av St. Olavs Orden
Nicolai Rygg på Commons

Nicolai Theodorius Nilssen Rygg (født 29. februar 1872 i Stavanger, død 27. september 1957 i Oslo) var en norsk jurist, statistiker, økonom, historiker og sentralbanksjef.

Nicolai Rygg var elev ved Kongsgaard skole i Stavanger.^[2]Han ble cand.jur. i 1894 og studerte deretter sosialøkonomi og finansvitenskap i Tyskland, Sveits, og USA. Fra 1910 til 1913 var han professor i statsøkonomi og statistikk ved Det kongelige Fredriks universitet, og fra 1913 til 1920 direktør for Statistisk sentralbyrå. Av Gunnar Knudsens regjering ble han i 1920 utnevnt til sjefdirektør (sentralbanksjef) i Norges Bank. Han ledet banken til 1946, da han ble etterfulgt av Gunnar Jahn. Rygg er mest kjent for den såkalte paripolitikken i 1920-årene. Med sitt store verk Norges Banks historie, forsvarer også Rygg en posisjon som historiker.

Statistiker

Rygg ble ansatt som sekretær i Statistisk sentralbyrå i 1898. Siden studerte han sosialstatistikk noen år i USA. Etter å ha hatt stillingen som professor i økonomi ved universitetet 1910–13, fikk han stillingen som direktør i byrået etter A. N. Kiær. Han var opptatt av arbeiderklassens kår og svært inspirert av Eilert Sundt.^[3] Hans arbeid og engasjement som statistiker kom til å dreie seg mye om alkoholvaner, barn utenfor ekteskap og inntekstforhold blant arbeiderne.

I 1909 stiftet Rygg Norsk Forening for Sosialt Arbeid ⁽ⁿⁿ⁾.^[4] Det var en frivillig forening med mål om å sette arbeidervern og sosiale ulikheter på dagsorden, blant annet inspirert av den noe eldre søsterforeningen i Tyskland, Verein für Socialpolitik. Foreningen jobbet for å informere middel- og underklassen om sosialpolitiske saker – «det sociale spørsmaal», og var en pressgruppe i det parlamentariske system da de sendte jevnlige henstillinger til Storting og regjeringer.^[5][6] De holdt møter, utstillinger, skrev rapporter og lagde statistik som beskrev sosiale forhold i Norge.^[7] Foreningen hadde få, men mektige medlemmer, som for eksempel Johan Castberg, Fernanda Nissen og Halfdan Petterøe. Foreningen eksisterer fortsatt, men med andre formål. Virksomheten som preget foreningen i de tidlige åra, ble etter hvert en naturlig del av den stadig mer omfattende velferdsstaten etter andre verdenskrig.^[8]

Sentralbanksjef

Nicolai Rygg satt som sentralbanksjef i den kanskje mest turbulente perioden i Norges Banks historie. 20-årene var preget av bankkrise og av innsatsen for å bringe kroneverdien tilbake til førkrigsparitet (paripolitikken). Bankkrisa var på sitt verste i 1922–23, mens paripolitikken førte til store økonomiske vanskeligheter i årene 1925–28. Begge disse politikkområdene bidro til å gjøre Rygg og Norges Bank svært upopulær, både blant politikere og den øvrige befolkningen. I 1931 ble Norge tvunget til å forlate gullstandarden igjen, sammen med blant andre Storbritannia og Sverige. Dette bidro til å stille paripolitikken i et dårlig lys.

Rygg og Hornsruds regjering

I februar 1928 fremmet leder i Venstre, Johan Ludwig Mowinckel, sitt mistillitsforslag mot Christopher Hornsruds regjering etter en anbefaling fra Nicolai Rygg. Rygg svarte, på spørsmål fra Mowinckel, at arbeiderpartiregjeringen måtte kastes for å gjenopprette tilliten til de økonomiske forholdene i landet. Bondepartiet, Høyre og Frisinnede Venstre ønsket å felle regjeringen, men hadde ikke flertall alene. Mowinckels mistillitsforslag på vegne av Venstre ble slik avgjørende for at regjeringen falt.^[9] Mowinckel ble selv ny statsminister. Under Arbeiderpartiets voksende politiske innflytelse fra 1935, måtte Rygg motsette seg stadige forsøk fra de politiske myndighetene på å få kontroll med Norges Bank og pengepolitikken.

Tysk okkupasjon

Fra 1938 var Rygg pådriver for forberedelsene til å evakuere Norges gullreserve i tilfelle krig.^[10] De tiltakene han fikk satt i verk, og hans igangsettelse av den såkalte gulltransporten under den tyske invasjonen av Norge i april 1940, var avgjørende for at gullreserven kunne bringes i sikkerhet i Storbritannia.^[10] Etter å ha fulgt etter gulltransporten et stykke på vei, returnerte Rygg tilbake til Oslo. I henhold til provisorisk anordning om pengevesenet i Norge, vedtatt av regjeringen 22. april 1940, ble Rygg og direksjonen i Oslo fritatt sine verv.^[11] Norges Bank skulle formelt følge gullbeholdningen, og Arnold Ræstad ble av regjeringen utnevnt til sentralbanksjef i Ryggs sted.

Rygg og Oslo-direksjonen fortsatte imidlertid sitt virke under hele okkupasjonen. 24. april 1940 tilbød banken seg, i samarbeid med Administrasjonsrådet, å innfri de tyske okkupasjonsstyrkenes egne sedler, «Reichskredittkassenscheine», mot en fordring på det såkalte «Hauptverwaltung der Reichskredittkassen» i Tyskland.^[12] Dette ga grunnlaget for tyskernes såkalte «okkupasjonskonto» i Norges Bank, hvor de ved krigens slutt hadde trukket 8,1 milliarder kroner. Rygg og Norges Bank ble imidlertid ikke nevneverdig kritisert under undersøkelsene etter krigen. Etter regjeringens hjemkomst i 1945 ble Norges Banks direksjon, «London-direksjonen» under Arnold Ræstads ledelse, fritatt sine verv og Rygg og Oslo-direksjonen utnevnt på nytt.

Ryggs innflytelse

Norges Bank spilte en svært fremtredende rolle i norsk samfunnsliv under Ryggs lederskap. Paripolitikken fikk betydning for alle lag av befolkningen og skapte et press for å bringe pengepolitikken inn under politisk kontroll. Det har vært vanlig å spore noe av årsaken til marginaliseringen av Norges Bank etter andre verdenskrig i erfaringene fra Nicolai Ryggs periode.

Rygg som historiker

Nicolai Rygg skrev verket Norges Banks historie i to bind. Det første (om perioden 1816–50) utkom i 1918 og det andre (1850–1920) i 1954. Rygg supplerte verket med en bok om årene 1920–39, Norges Bank i mellomkrigstiden, da han selv satt som sentralbanksjef.

Referanser

1. ^ Norsk biografisk leksikon, oppført som Nicolai Theodorius Nilssen Rygg, Norsk biografisk leksikon ID Nicolai_Rygg, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
2. Stavanger Aftenblad: "Byens eneste faste scene", 19. desember 1936 s.5.
3. Francis Sejersted, Ideal, teori og virkelighet. Oslo: 1973.
4. Hovland, Edgar (28. september 2014). «Nicolai Rygg». Norsk biografisk leksikon (på norsk). Besøkt 9. februar 2018. 
5. Skrifter utg. Av Norsk Forening for Socialt Arbeide 1910-1916. 1912. 
6. Bjørnson og Haavet, Øyvind og Elisabet (1994). Langsomt ble landet et velferdssamfunn: Trygdens historie 1894–1994. (Norge: Ad Notam Gyldendal, 1994). s.23. Oslo: Ad Notam Gyldendal. s. s.23. 
7. Einar Storsteen (1949). (1949). ««Norsk Forening for Sosialt Arbeide fyller 40 år»». Sosialt Arbeid (1): 65–86. 
8. «Trygghet og økt velferd - Norgeshistorie». www.norgeshistorie.no (på norsk). Besøkt 8. februar 2018. 
9. Nicolai Rygg, Norges Bank i mellomkrigstiden. Oslo: Gyldendal, 1950.
10. ^ «Han som var forberedt da krigen kom», artikkel i Aftenposten 7. juni 2015
11. Norges Bank under okkupasjonen. (Oslo: J. Chr. Gundersen, 1945), 9–12.
12. Ibid. 26–27

Litteratur

• Sejersted, Francis: Ideal, teori og virkelighet: Nicolai Rygg og pengepolitikken i 1920-årene, 1973. ISBN 82-02-02671-7