Nikita Petrovitsj Panin
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Nikita Petrovitsj Panin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. apr. 1770 Kharkiv | ||
| Død | 1. mars 1837 (66 år) Dugino | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, offiser, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Sofia Vladimirovna Panina | ||
| Far | Pjotr Panin | ||
| Mor | Maria Panina | ||
| Søsken | Sofja Tutolmina | ||
| Barn | Alexandre Nikitich Panine Viktor Panin | ||
| Nasjonalitet | Det russiske keiserdømmet | ||
| Utmerkelser | Sankt Aleksander Nevskij-ordenen (1798) Sankta Annas orden (1796) | ||
Nikita Petrovitj Panin (russisk: Никита Петрович Панин, født 17. april 1770 i Kharkov, død 1. mars 1837 i Dugino) var en russisk greve og diplomat, sønn av Pjotr Panin, far til Viktor Panin.
Panin var 1797-99 russisk sendemann i Berlin og 1799-1804 riksvisekansler.
Han deltok i 1801 i sammensvergelsen mot keiser Paul. Hans medsammensvorne var Peter Ludwig von der Pahlen og den russo-neapolitanske admiral José de Ribas. Ribas døde før snikmordet fant sted - det ble gjennomført den 23. mars [11. mars g.s.] 1801 av en gruppe avsatte offiserer ledet av general Bennigsen, en hannoverianer i russisk tjeneste, og georgiskrusseren general Jasjvil. Drapet bragte Aleksander I av Russland til tronen.
Attentatet skal ha funnet sted med den påfølgende tsarens stilltiende samtykke.