Olav Thon

Olav Thon
Født29. juni 1923[1][2]Rediger på Wikidata
Ål (Buskerud)
Død16. nov. 2024[3][4]Rediger på Wikidata (101 år)
BeskjeftigelseEiendomsinvestor, filantrop, hotelleier, eiendomsutvikler, forretningsmagnat Rediger på Wikidata
Utdannet vedTreider Fagskoler[5]
NasjonalitetNorge
Medlem avMed Israel for Fred (1978–2024)[6][7]
Den Norske Turistforening
St. Olavs Orden
UtmerkelserDen norske friluftslivprisen (2012)
Årets Fjellgeit (2007)
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (2003)
Kommandør av Nordstjerneordenen (2007)
Æresdoktor ved Karlstads universitet (2013)[8]
Olav Thon på Commons

Olav Thon (1923–2024) var en norsk forretningsmann, eiendomsutvikler, investor og filantrop. Han var grunnleggeren av Olav Thon Gruppen, en av Skandinavias største aktører innen eiendom og hotellvirksomhet.

Thon var kjent for sitt nøysomme levesett, sin ikoniske røde strikkelue og sine omfattende bidrag til norsk næringsliv og filantropi. I 2010 regnet tidsskriftet Kapital ham som Norges rikeste mann, med en anslått formue på 21,3 milliarder kroner. For skatteformål hadde han en oppført formue på ca. 2,1 milliarder kroner i 2021.[9] I 2013 overførte Thon hoveddelen av sin formue til Olav Thon Stiftelsen, som støtter medisinsk forskning og andre samfunnsnyttige formål.

Thon eide Olav Thon Gruppen,[10] som er en gruppe selskaper med ulike virksomheter (eiendom, hotell- og restaurantdrift, varehandel og industrivirksomhet). Gruppen omfatter blant annet over 300 eiendommer i Norge, rundt 20 i utlandet, samt over 90 hoteller. Per 2022 hadde gruppen 93 eide og forvaltede kjøpesentre i Norge, og ble regnet som Skandinavias ledende kjøpesenteraktør. Olav Thon Gruppen eier også Thon Hotels med 89 hoteller i Norge og utlandet. Han gikk av som konsernsjef i Olav Thon Gruppen i 2022, 98 år gammel.[11] Thon var styreleder i Olav Thon Stiftelsen, Olav Thon Gruppen og det børsnoterte Olav Thon Eiendomsselskap til det året han fylte 100 år.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Tidlige år

[rediger | rediger kilde]

Olav Thon ble født den 29. juni 1923 og vokste opp på gården Søndre Thon i bygda Vats i Ål i Hallingdal sammen med tre eldre søsken. Foreldrene hans var Sevat (Sigvart) Embrikson (Engebretsen) (1880–1973) og Margit Engebretsdatter Dok (1888–1980), gift 1913 (Strømsø). Faren hadde også forretningssans og drev med oppkjøp av vannrettigheter, noe som senere la grunnlaget for utbyggingen av Votnavassdraget.

Thon startet sin forretningskarriere som guttunge hjemme på familiegården i Ål i Hallingdal, hvor han drev med pelsdyroppdrett og kjøp og salg av skinn fra rev, ekorn og kanin. Han oppdaget tidlig hvordan verdien av varene steg gjennom videresalg i byene, og for å selge skinnene etablerte han kontakt med pelshandlere i Oslo. To rødrevskinn som han solgte for 600 kroner ga ham startkapitalen til å begynne sin videre karriere, og reveskinnene danner hovedmotivet i logoen til Olav Thon Gruppen.[12][13]

Som 16-åring flyttet Thon til Oslo, og to år senere, i 1941, etablerte han sin egen pelsbutikk, Volvat Pels, på Majorstuen. Opprinnelig hadde han ønsket å studere medisin, men den andre verdenskrig gjorde det umulig for ham å reise utenlands, noe som førte til at han i stedet satset på pelsforretningen.

Karrieren

[rediger | rediger kilde]

Thons første store eiendomsinvestering kom i 1950, da han kjøpte Karl Johans gate 5–7. Eiendommen ble senere kjøpesenteret Arkaden. Innen 1970 eide han 21 bygårder i Oslo.

Hans eiendomsportefølje vokste raskt og inkluderte senere store kjøpesentre som Sandvika Storsenter, Strømmen Storsenter, Nordby Shoppingcenter og Amfi-kjeden. Innen 2020 eide Olav Thon Gruppen omtrent 500 næringseiendommer, hovedsakelig i Norge og Sverige, inkludert kontorlokaler, lagre og leiligheter. Det børsnoterte Olav Thon Eiendomsselskap er en del av Olav Thon Gruppen.

I 1974 kjøpte Thon sitt første hotell, Hotel Bristol i Oslo. Dette ble starten på Thon Hotels, som i 1989 ble etablert under navnet Rainbow Hotels. Navnet ble endret til Thon Hotels i 2005. Per 2023 besto hotellkjeden av over 70 hoteller i Norge og utlandet.

I 2013 overførte Thon samtlige aksjer i Olav Thon Gruppen til Olav Thon Stiftelsen, som deler ut midler til medisinsk forskning og andre samfunnsnyttige formål. Stiftelsen forvalter også konsernets eierskap og bidrar årlig med betydelige summer til veldedighet. Thon var en aktiv støttespiller av Den Norske Turistforening og bidro gjennom en egen stiftelse til vedlikehold av turstier og hytter.

Thon var styreleder i Olav Thon Stiftelsen, Olav Thon Gruppen og Olav Thon Eiendomsselskap til det året han fylte 100 år.[14][15]

Privatliv

[rediger | rediger kilde]

Thon giftet seg med Inger-Johanne Gjærum i 1950. Hun døde i 2018 etter mange år med sykdommen Alzheimer. Året etter giftet han seg med Sissel Berdal Haga, som han hadde vært kjæreste med i over 30 år. Thon beholdt ekteskapet med Gjærum gjennom sykdomsperioden av respekt og lojalitet.

Han hadde ingen barn og uttalte i 2017 at han ikke ønsket å overlate store summer til slektninger. I stedet etablerte han Olav Thon Stiftelsen for å sikre at formuen ble brukt til samfunnsnyttige formål.

Thon ble kjent for sin røde lue, som ble et symbol på hans personlighet. Lua ble heklet av hans kone Sissel Berdal Haga etter at han glemte en annen lue på Gardermoen.

Dødsfall og ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Olav Thon døde den 16. november 2024 i en alder av 101 år. Olav Thon Gruppen kunngjorde dødsfallet i en pressemelding:[16]

Det er med stor sorg vi i dag har mottatt budskapet om at Olav Thon er gått bort. Han ble 101 år gammel.

Olav Thon Gruppen

Konsernsjef Kjetil Nilsen la til:

Savnet etter Olav Thon er stort. Han minnes med stor takknemlighet og glede for alt han har betydd for sine medarbeidere, kunder og venner. Varme tanker går til hans kjære kone Sissel og til hans nærmeste familie.

Kjetil Nilsen

Thons nevø, Hallgrim Thon, beskrev dødsfallet som "livets gang":[17]

Sist jeg snakket med ham var han 100 år, og han ble 101 i sommer. Det er nok livets gang, dette.

Hallgrim Thon

Ordfører i Flå i Hallingdal, Merete Høntorp Gandrud, fremhevet Thons betydning for hjemtraktene:

Du verden så mye han har betydd for Flå. Han har turt å ta sjanser der andre bare kjører forbi. Han har vært helt magisk for oss.

Merete Høntorp Gandrud

Statsminister Jonas Gahr Støre uttalte at Thons bortgang markerer slutten på en epoke i norsk næringsliv:

En epoke i norsk næringsliv er over nå som Olav Thon har gått bort. Olav Thon var en enestående forretningsmann som skapte næring og arbeidsplasser både i og utenfor Norge.

Jonas Gahr Støre

Høyre-leder og tidligere statsminister Erna Solberg minnes Thon som en stor samfunnsbygger:

Med Olav Thons bortgang har Norge mistet en stor samfunnsbygger. Han startet med to tomme hender og et lynskarpt hode, og hans livshistorie kunne vært et eventyr. Det er få nordmenn som har skapt flere arbeidsplasser enn Olav, og vi skylder ham en stor takk for det livsverket han har lagt ned.

Erna Solberg

Kollega og konkurrent Arthur Buchardt beskrev Thon som et forbilde:

Han har vært et forbilde for meg. Han begynte i det små, bygde stein på stein, og har vært veldig grundig, kreativ og modig. En samfunnsbygger.

Arthur Buchardt

Hotellinvestor Petter Stordalen uttrykte sin respekt på sosiale medier:

Olav Thon var en pionér, en visjonær og en legende i norsk næringsliv. Takk for at du var den beste konkurrenten jeg noensinne kunne bedt om. Hvil i fred, Olav.

Petter Stordalen

Thons betydning for norsk næringsliv og hans evne til å inspirere andre fremheves av mange som et viktig aspekt av hans ettermæle.[17]

Annet

[rediger | rediger kilde]

Thon var glad i ulike frilufts­aktiviteter og var æresmedlem i Den Norske Turistforening.[18] Han var kjent for sin ikoniske, røde strikkelue. Rødfargen skyldes at det var den eneste garnfargen samboeren hadde for hånden.[19][20]

Thon hadde ingen etterkommere.[18] Han slet med artrose i knærne.[21]

Handel og eiendom

[rediger | rediger kilde]
Olav Thon i 2014
Olav Thon i samtale med Trond Helleland på sentralbanksjefens årstale i februar 2016

Ett år etter første reise til Oslo kjøpte han forretningen Volvat pels, som var hans første butikk på Majorstuen. Etter en tid flyttet Thon virksomheten til sentrum av Oslo. Mens han drev butikk studerte han ved Handelsskolen. I 1946–1947 begynte import/eksport for fullt av all slags pelsverk.

Thons karriere innen eiendomsutvikling begynte i Oslo i 1942. I 1950 kjøpte han Karl Johans gate 5–7, det som i dag er kjøpesenteret Arkaden,[12][13] for 1,7 millioner kroner (tilsvarer 43 millioner kr med 2024-verdi[22]).

I 1970 investerte Olav Thon 35 millioner kroner i et skip og tapte 50 millioner kroner.[trenger referanse] På 1970-tallet var det krise i shipping, og Strømmen Stål gikk konkurs. Industrilokalet som da ikke hadde interessenter ble kjøpt av Thon uten at han hadde noen planer for videre bruk. Thon og den amerikanske ambassadøren lanserte etter en stund konseptet som senere skulle bli til Strømmen Storsenter. I et intervju med Niels Chr. Geelmuyden i 1988 fortalte Thon at han innhentet approbasjon og byggekort fra myndighetene etter å ha forelagt dem sine planer om å skaffe fem hundre arbeidsplasser i gamle Strømmen Stål. Han ble deretter politianmeldt for å ha påbegynt arbeidet uten etableringsløyve og ble bøtelagt med 75 000 kroner.

Thon ble i 2007 oppført med en formue på 20,8 milliarder kroner av Kapital, noe som gjorde ham til Norges 3. rikeste person,[23] bak John Fredriksen og Stein Erik Hagen.

Thon bekjentgjorde på en pressekonferanse 12. september 2008 at han ga bort mindre deler av milliardarven til realfaglig forskning, anslagsvis inntil 50–100 millioner kroner årlig, som ville utgjøre 0,2–0,4 % årlig av totalformuen. Dette skulle forvaltes av en stiftelse.[24] Samme dag utkom Hallgrim Bergs autoriserte biografi En milliardær i anorakk på Kagge Forlag.

I 2013 overførte Thon mesteparten av sin formue til Olav Thon Stiftelsen. Stiftelsen deler ut midler til medisinsk forskning og andre allmennnyttige formål.[25] Etter at han fylte 100 år i juni 2023 gikk han av som styreformann i stiftelsen, men fortsatte som aktivt styremedlem.[26]

Thon ble intervjuet i 2023 av Asle Toje for Minerva sin podcast.[27]

Tidslinje

[rediger | rediger kilde]
  • 1941: Etablerte Volvat Pels på Majorstuen i Oslo.
  • 1950: Kjøpte Karl Johans gate 5–7.
  • 1952–1953: I 1952 reiste Thon til Island for å selge ekkolodd. Da han returnerte i 1953 ble han anholdt og satt i varetekt mistenkt for tollsvindel. Senere ble han dømt til å betale en bot på 50 000 kroner og ett års betinget fengsel.[28]
  • 1966: Thon etablerte sin første restaurant.
  • 1970: Thon satset i shipping og gikk med tap. Kjøpte lokalene til Strømmen Stål som senere ble Strømmen Storsenter
  • 1974: Kjøpte Hotel Bristol i Oslo.[29]
  • 1989: Etablerte kjeden Rainbow Hotels. Pr. 5. januar 2023 eier Thon 92 hoteller
  • 1990-årene: Thon foretok en kjøpesentersatsing anført av Strømmen Storsenter samt Sandvika Storsenter. Pr. 12. september 2008 kontrollerte han mer enn sytti kjøpesentere, med en samlet årsomsetning på 40 milliarder kroner
  • 2005: Rainbow Hotels omdøpt til Thon Hotels
  • 2013: Overførte formuen til Olav Thon Stiftelsen.
  • 2016: Olav Thon Gruppen talte 99 kjøpesentre i Norge og 11 i Sverige
  • 2022: Olav Thon gikk av som konsernsjef i Olav Thon Gruppen og ble arbeidende styreforman. Ved utløpet av 2022 hadde Olav Thon Gruppen 93 kjøpesentre i eie og forvaltning, og Thon Hotels hadde 89 hoteller i Norge og utlandet.
  • 2023: Thon gikk av som styreleder i Olav Thon Stiftelsen, Olav Thon Gruppen og det børsnoterte Olav Thon Eiendomsselskap.[26]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.nrk.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ VG, Marie Dreyer Bakken, Marianne Vikås, Erlend Ofte Arntsen, «Forretningsmannen Olav Thon (101) er død», verkets språk norsk, utgitt 16. november 2024, besøkt 16. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ NRK, Emilie Waaler, Hedda Kurseth, Espen Alnes, «Olav Thon er død, 101 år gammal», verkets språk nynorsk, utgitt 16. november 2024, besøkt 16. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.estatenyheter.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Hallgrim Berg, «Olav Thon til minne», verkets språk bokmål, utgitt 22. november 2024, besøkt 22. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ tweet-ID 1859868679170642268, besøkt 22. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Karlstads universitet, «Hedersdoktorer», besøkt 11. juli 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Skatteetatens skattelister for 2021
  10. ^ "Olav Thon Stiftelsen". Fra Purehelp.no: https://www.purehelp.no/m/company/details/olavthonstiftelsen/912868761
  11. ^ «Olav Thon går av som konsernsjef». Nettavisen (på norsk). 29. april 2022. Besøkt 29. mai 2023. 
  12. ^ a b Faktaboks fra Dagbladet 5. oktober 2005
  13. ^ a b Oppslag[død lenke] i lokal publikasjon for Skedsmo kommune
  14. ^ «Kunngjøringer - Brønnøysundregistrene». w2.brreg.no. Besøkt 16. november 2024. 
  15. ^ «Kunngjøringer - Brønnøysundregistrene». w2.brreg.no. Besøkt 16. november 2024. 
  16. ^ Bakken, Marie Dreyer; Vikås, Marianne; Arntsen, Erlend Ofte. «Olav Thon 101 er død». VG. Besøkt 16. november 2024. 
  17. ^ a b Jahren, Audun Kristiansen; Lund, Kenneth; Feratovic, Leila; Kværnes, Martin (16. november 2024). «Olav Thon 101 er død». Dagens Næringsliv. Besøkt 16. november 2024. 
  18. ^ a b «Olav Thon». Forbes (på engelsk). Besøkt 6. februar 2022. 
  19. ^ https://www.seher.no/kjendis/sannheten-om-thons-topplue/64252225
  20. ^ Treider, Hans Petter (17. november 2014). «Lue er best – til hverdag og fest». www.klikk.no (på norsk). Besøkt 29. mai 2023. 
  21. ^ Winger, Halvor Ripegutu, Alexander (26. juni 2021). «Olav Thon snakker ut om sykdommen: – Hadde aldri tenkt jeg skulle få problemer med noe sånt». Nettavisen (på norsk). Besøkt 6. februar 2022. 
  22. ^ «Priskalkulator». SSB. Besøkt 16. november 2024. 
  23. ^ Kapital 400 Rikeste Arkivert 10. november 2015 hos Wayback Machine.
  24. ^ «Forskningsrådet imponert over Olav Thon». NTB Tekst. 12. september 2008. Besøkt 11. desember 2013. «Norges rikeste mann har valgt å la formuen gå til forskning i stedet for sine egne slektninger når han en dag går bort.» 
  25. ^ 100 års omtale i Aftenposten 29. juni 2023
  26. ^ a b Olav Thon slutter som styreleder i egen stiftelse - E24/NTB 12. juli 2023
  27. ^ «Tojes Time: Olav Thon | Norge i Forandring, Politikere Som Gjør Galt». Besøkt 29. mai 2023. 
  28. ^ Berg, Hallgrim: En millionær i anorakk
  29. ^ «Thon kjøper seg inn hotell Bristol». Nationen. 8. januar 1974. s. 5. 
  30. ^ Tildelinger - Olav Thon - kongehuset.no
  31. ^ «Olav Thon får svensk orden»[død lenke], Stavanger Aftenblad, 26. mars 2007.
  32. ^ «Nye hedersdoktorn Olav Thon slår tillbaka mot kritiken». Sveriges Radio (på svensk). 25. oktober 2013. Besøkt 6. februar 2022. 
  33. ^ «Olav Thon hedres for Pantelotteriet» (på norsk). Røde Kors. 21. mars 2023. Besøkt 29. mai 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]