Oslo Freedom Forum

Oslo Freedom Forum
Stiftet2009[1]
UtmerkelserSergei Magnitsky Human Rights Award (2015)[2]
Nettstedoslofreedomforum.com (en)
Må ikke forveksles med Oslo Forum.
Oslo Freedom Forum i 2018. Fra venstre John Peder Egenæs, Thor Halvorssen, Garry Kasparov og Mai Khoi.
Foto: Tore Sætre

Oslo Freedom Forum (OFF) er en årlig konferanse organisert av den amerikanske stiftelsen Human Rights Foundation (HRF). Konferansen ble for første gang arrangert i Oslo i mai 2009. Ifølge egne nettsider skal organisasjonen løfte menneskerettigheter til topps på den globale agendaen[3]

Ifølge HRFs grunnlegger Thor Halvorssen er Oslo Freedom Forum «en intim samling hvor ledere som omformer verden kommer med effektive løsninger og inspirerende personlige historier som påvirker menneskerettigher og frihet. Talerne deler diverse perspektiver og ekspertise, fra individer som har kjempet for menneskerettigheter til de som gir innsikt basert på akademisk forskning og lederskap innen politikk eller non-profit organisasjoner.»[4]

Forumets mål er ifølge egne videoer å være stedet der menneskerettighetsforkjempere og samfunnsentreprenører fra verden rundt kan treffes og utveksle ideer og dele sine innsikter med ledere for næringsliv, filantropi og politikk.[5]

Virksomhet og ståsted

[rediger | rediger kilde]

Forumet har fått kritikk fra norske akademikere [6], Utenriksdepartementets menneskerettighetsseksjon[7] og organisasjoner[8]. Kritikken har vært rettet mot påstått politisk slagside[6], mot bakgrunnen til organisatoren Human Rights Foundation[7] og mot innlederne som har vært invitert[8]. Thor Halvorsen har svart på denne kritikken ved flere anledninger[9] og viser blant annet til at Oslo Freedom Forum er en arena for å diskutere sivile og politiske, ikke sosioøkonomiske rettigheter.

I 2024 kritiserte norske Palestina-aktivister OFF for å være partiske til fordel for Israel.[10]

Ifølge The Economist ble stiftelsen Human Rights Foundation opprettet for å ha et kritisk søkelys på de venstreorienterte regimene i Latin-Amerika.[11]

Det norske utenriksdepartementets Seksjon for menneskerettigheter og demokrati skrev i 2012 en kritisk analyse og ønsket å trekke den økonomiske støtten til OFF og HRF på grunn av relasjoner til ytre høyre i USA, motstrid med FNs definisjon av menneskeretter (som legges til grunn i Menneskerettighetserklæringen) og foredragsholder anklaget for menneskerettsbrudd. Utenriksminister Jonas Gahr Støre erkjente innvendingene i notat fra menneskerettseksjonen og opprettholdt støtten på 400.000 kroner. Utenriksminister Espen Barth Eide økte senere støtten til 800.000 kroner etter et møte med Halvorsen.[12][13][14][15][16]

Relasjon til Venezuela

[rediger | rediger kilde]

I 2009 og 2010 inviterte Halvorsen sin egen fetter Leopoldo López som hadde støttet kuppforsøket mot Hugo Chavez i Venezuela i 2002. Lopez var på den tiden ordfører i bydelen Chacao og hadde som ordfører kommando over en lokal politistyrke som under kuppet i 2002 arresterte justisminister Ramón Rodríguez Chacín med personlig medvirkning fra Lopez. Lopez ble etter kuppet tiltalt for å ha medvirket ved ulovlig internering av justisministereren, og senere ble tiltalen frafalt som del av et omfattende amnesti. Ifølge OFF er Lopez en menneskerettshelt og stemme for frihet.

Marcel Granier ble inviterte til OFF og omtalt som «Voice of Freedom». Granier var sjef for den venezuelanske TV-kanalen RCTV og støttet kuppet ved redigering av nyhetssendingene.[12][13][14][15][16] Halvorssen avviste kritikken mot Lopez som grunnløs. Cubanskfødte Armando Valladares, som deltok i 2010, skal ha støttet kuppet mot Manuel Zelaya i Honduras i 2009.[17]

Latin-Amerika ellers

[rediger | rediger kilde]

Latin-Amerikagruppene (LAG) kritiserte i 2011 konferansen for å invitere gjester som ifølge LAG hadde gjort seg skyldige i menneskerettsbrudd. LAG var også bekymret for slagside ved at for eksempel den argentinske advokaten Victoria Villarruel som bare var opptatt av militære ofre i Argentina og ikke av ofre for militærdiktaturet.[18] Kristin Clemet i Civita mener det pågikk en kampanje mot OFF.[19]

I 2013 kritiserte 18 norske forskere (med Latin-Amerika som spesialområde) OFF for manglende helhet og slagside i valg av tema og deltakere. Forskerne fremholdt at deltakerne kom fra HRFs nettverk og representerte samme politiske syn. Forskerne mente at OFF har et ensidig fokus på regjeringer og bevegelser på den politiske venstresiden. Akademikerne skrev at programmet har vært dominert av Cuba-kritikere og deltakere med anklager rettet mot Venezuela, Bolivia og Ecuador.[20][6]

Økonomisk støtte

[rediger | rediger kilde]

Konferansen har fått støtte fra en rekke norske og internasjonale organisasjoner og stiftelser samt Oslo kommune og Utenriksdepartementet.[21][22] I 2020 fikk Oslo Freedom Forum 500.000 kroner i støtte av Fritt Ord.[23] I statsbudsjettet for 2024 vil Støre-regjeringen redusere støtten fra 1,3 millioner kroner til 600.000 kroner.[24]

Konferansen arrangeres av HRF hvor Halvorssen er eneste ansatt. Dagsavisen skrev i 2013 at The Sarah Scaife Foundation ga 1,9 millioner kroner til HRF, en stiftelse kjent for å finansiere islamofobe aktivister. Lynde and Harry Bradley Foundation skal ifølge Dagsavisen ha gitt 850.000 kroner til HRF i åren 2007-2011, også denne stiftelsen støtter islamofob virksomhet.[25] Civita, som er en av flere partnere for konferansen, avviste i 2013 påstanden om kobling til antimuslimske miljøer som «guilt by association».[26]

Tidligere konferanser

[rediger | rediger kilde]

2009

[rediger | rediger kilde]

Thor Halvorssen, konferansens grunnlegger, kom med følgende uttalelse til The Wall Street Journal i 2009: «Vi bør alle ønske ytringsfrihet, assosieringsfrihet, frihet fra tortur, frihet til å reise, rettssikkerhet og frihet til å beholde det som tilhører oss.» Han forklarer at «menneskerettighetsetableringen i FN» dessverre er «begrenset til pene ord fordi så mange medlemsland dreper eller fengsler eller torturer sine motstandere.»[27]

Partnere for 2009-konferansen var Civita, Human Rights Action Center, International Society for Human Rights, Laogai Research Foundation og Reporters Without Borders.

2010

[rediger | rediger kilde]

Blant deltagerne i 2010-forumet var Raftoprismottakeren og uighur-lederen Rebiya Kadeer, den nordkoreanske dissidenten Kang Chol-Hwan, tidligere FARC-gissel Clara Rojas og sudanske Lubna al-Hussein. Blant annet Lech Wałęsa fra Polen, Anwar Ibrahim fra Malaysia og Mart Laar fra Estland holdt taler, det samme gjorde Wikipedia-grunnlegger Jimmy Wales, WikiLeaks-grunnlegger Julian Assange og gründer Peter Thiel. Andre foredragsholdere inkluderte den russiske politikeren og sjakkmester Garry Kasparov, den peruanske økonomen Hernando de Soto, antislaveriaktivist Benjamin Skinner, den cubanske tidligere politiske fange Armando Valladares og tsjetsjenske advokaten Lidia Yusupova.[28]

The Economist beskrev 2010-forumet som «en spektakulær menneskerettighetsfestival» og sa at det var «på sin vei til å bli en menneskerettighetshendelse som tilsvarer Økonomisk forum i Davos.» 2010-forumet ble dekket i en rekke internasjonale media.[29]

I 2010 var forumets partnere blant annet Fritt Ord, Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, Amnesty, Civita, Den norske Helsingforskomité og Human Rights House Foundation.[21]

2011

[rediger | rediger kilde]

Det tredje OFF fant sted i mai i 2011 i Oslo. Blant støttespillerne var Oslo kommune, Color Line AS, Thiel Foundation, Utenriksdepartementet, Fritt Ord, Nobel Fredssenteret, Helly Hansen og Voss Water.[30]

Blant foredragsholderne i 2011-konferansen var iranske Raftopris- og Nobelprismottaker Shirin Ebadi, den ghanesiske økonomen George Ayittey, tidligere president i Colombia Belisario Betancur, journalist og Nord-Korea-ekspert Barbara Demick, den egyptiske analytikeren Mona Eltahawy, hjerneforskeren James Fallon, dissidenten Yang Jianli fra Kina, den politiske teoretikeren Steven Levitsky, aktivist og fredsprismottaker Jody Williams og rettighetssaktivist Maryam al-Khawaja fra Bahrain.[31] Aktivisten Ali Abdulemam fra Bahrain ble invitert til å holde en tale og hadde bekreftet sin deltagelse i forumet, men forsvant i Bahrain en måned før konferansen og kunne ikke delta.[32][33] Den egyptiske internettaktivisten Wael Ghonim, som arrangerte protester i Tahrir Square, holdt sin tale fra Kairo via satellitt.[34]

Ifølge Economist var 2011-OFF «en glitrende samling av veteraner fra menneskerettighetskamper.»[35]

2011-konferansen ble streamet live på nettet, og en del av den ble kringkastet live på TV 2. Arrangementet og foredragsholderne ble omtalt i en rekke globale publikasjoner.[29]

I 2011 var forumets partnere blant annet Amnesty International, Civita, Den norske Helsingforskomité og PLAN Norge.

Deltagere

[rediger | rediger kilde]

Deltagere 2009

[rediger | rediger kilde]

Blant deltagerne på konferansen i 2009 var:

Etter konferansen ble hvert bidrag publisert på nett. I tillegg deltok 94 år gamle Ramón José Velásquez, tidligere president i Venezuela, via video.

Deltagere 2010

[rediger | rediger kilde]

Blant de som var tilstede på konferansen i 2010 var:

I tillegg deltok de følgende via video: grunnleggeren av Wikipedia Jimmy Wales, den peruanske økonomen Hernando de Soto, den vietnamesiske religiøse lederen Thich Quang Do og den cubanske bloggeren Yoni Sanchez.

Deltagere 2011

[rediger | rediger kilde]

Blant de som deltok i 2011-konferansen var:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ www.nrk.no, besøkt 16. mai 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.magnitskyawards.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ OFF. «Oslo Freedom Forum: About us». Arkivert fra originalen 2. november 2014. Besøkt 13. desember 2014. 
  4. ^ [1]
  5. ^ video om oslo freedom forum
  6. ^ a b c 18 Latin-Amerika-forskere (14. mai 2013). «Frihetsforum med politisk slagside». Aftenposten. 
  7. ^ a b «UD slaktet Freedom Forum». Klassekampen. 7. juni 2013. 
  8. ^ a b «Latin-Amerikagruppene kritiserer konferanse». nrk.no. 7. mai 2011. 
  9. ^ «Hva Oslo Freedom Forum er – og ikke er». Aftenposten. 19. juni 2013. 
  10. ^ «Oslo Freedom Forum får refs av aktivister». klassekampen.no. 3. juni 2024. Besøkt 20. november 2024. 
  11. ^ «A crowded field». The Economist. 27. mai 2010. ISSN 0013-0613. Besøkt 15. juli 2021. 
  12. ^ a b «Venezuela opposition leader Leopoldo Lopez sentenced». BBC News (på engelsk). 11. september 2015. Besøkt 17. juli 2021. 
  13. ^ a b Lovato, Roberto. «The Making of Leopoldo López». Foreign Policy (på engelsk). Besøkt 17. juli 2021. 
  14. ^ a b Grasaas-Stavenes, Av Eirik (7. juni 2013). «UD slaktet Freedom Forum». Klassekampen. Besøkt 15. juli 2021. 
  15. ^ a b Hauge, Wenche (13. juli 2010). ««Enkelt å manipulere om Venezuela»». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 17. juli 2021. «Når kuppinvolverte Marcel Granier og Leopoldo López frå Venezuela blir inviterte til Oslo Freedom Forum og hylla som «Voices of Freedom» og «Human Rights Heroes», synest eg norske skattebetalarar bør få vite kven dei er.» 
  16. ^ a b «Chavez didn't start this media war». Los Angeles Times (på engelsk). 30. mai 2007. Besøkt 17. juli 2021. «RCTV’s most infamous effort to topple Chavez came during the April 11, 2002, coup attempt against him. For two days before the putsch, RCTV preempted regular programming and ran wall-to-wall coverage of a general strike aimed at ousting Chavez. A stream of commentators spewed nonstop vitriolic attacks against him -- while permitting no response from the government.» 
  17. ^ «Slakter Freedom Forum». Klassekampen. 29. april 2010. Besøkt 15. juli 2021. 
  18. ^ NRK (7. mai 2011). «Kritiserer Oslo Freedom Forum». NRK. Besøkt 15. juli 2021. 
  19. ^ https://www.civita.no/kristin-clemets-blogg/kampanje-mot-oslo-freedom-forum
  20. ^ John-Andrew McNeish m.fl. (16. mai 2013). «Helheten forsvinner på Oslo Freedom Forum». www.aftenposten.no. Besøkt 24. juni 2023. «Human Rights Foundations uttalte prinsipp om at de ser på menneskerettighetsbrudd uavhengig av regjeringens ideologiske ståsted reflekteres ikke i arbeidet Human Rights Foundation gjør i Latin-Amerika. Dette begrensede fokuset når det gjelder Latin-Amerika preger også konferansen, og gir forumet den nevnte slagside. De latinamerikanske deltakerne på Oslo Freedom Forum har i stor grad kommet fra Human Rights Foundations nettverk i regionen, og reflektert samme politiske syn.» 
  21. ^ a b Berg, Thomas (11. mars 2010). «Ytringshelter samles i Norge». Ny Tid (på norsk). Arkivert fra originalen 21. mai 2010. Besøkt 19. juni 2010.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 21. mai 2010. Besøkt 12. mai 2010. 
  22. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. oktober 2011. Besøkt 17. oktober 2011. 
  23. ^ «Bevilgninger i desember 2019 (søknader om mer enn kr 100 000)». www.frittord.no. Arkivert fra originalen 7. februar 2020. Besøkt 7. februar 2020. 
  24. ^ Paust, Thomas (19. november 2024). «Regjeringen halverer støtten til verdenskjent konferanse». Nettavisen (på norsk). Besøkt 20. november 2024. 
  25. ^ Møllersen, Av Joakim. «Antimuslimske sponsorer finansierer Oslo Freedom Forum». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 17. juli 2021. 
  26. ^ «Motstanden mot Oslo Freedom Forum». Civita. 21. mai 2013. Besøkt 17. juli 2021. 
  27. ^ Fund, John (5. juni 2009). «Human Rights Beyond Ideology». The Wall Street Journal. Besøkt 19. juni 2010. 
  28. ^ http://www.youtube.com/oslofreedomforum
  29. ^ a b «"Oslo Freedom Forum"». Arkivert fra originalen 8. oktober 2011. Besøkt 17. oktober 2011. 
  30. ^ "Oslo Freedom Forum" Arkivert 8. oktober 2011 hos Wayback Machine.
  31. ^ "Youtube"
  32. ^ "Oslo Freedom Forum" Arkivert 17. august 2013 hos Wayback Machine.
  33. ^ "Huffington Post"
  34. ^ "Youtube"
  35. ^ "Economist"

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata