Otto Brendel | |||
---|---|---|---|
Født | Otto Johannes Brendel 10. okt. 1901[1][2][3] ![]() Nürnberg[4] Erlangen[5] | ||
Død | 8. okt. 1973[1][2][3]![]() New York | ||
Beskjeftigelse | Klassisk arkeolog, universitetslærer ![]() | ||
Utdannet ved | Universitetet i Heidelberg Ludwig-Maximilians-Universität München (akademisk grad: ph.d.)[4] | ||
Doktorgrads- veileder | Ludwig Curtius[4] | ||
Ektefelle | Maria Weigert Brendel | ||
Barn | Cornelia Foss | ||
Nasjonalitet | Tyskland USA | ||
Medlem av | Deutsches Archäologisches Institut Det amerikanske akademi i Roma (1949–1951) (fellow) | ||
Utmerkelser | Fulbright-programmet Travel Scholarship of the German Archaeological Institute (1929–1930) |
Otto Johannes Brendel (født 10. oktober 1901 i Nürnberg i Tyskland, død 8. oktober 1973 i New York City i USA) var en tysk-amerikansk kunsthistoriker og forsker på etruskisk kunst og arkeologi.[6][7] Som forsker fulgte han i fotsporene til sin mentor Ludwig Curtius og demonstrerte forsiktig stilanalyse av objektene kombinert med en kunnskap om de litterære kildene.
Otto Brendel var sønn av Kirchenrat (en kirkeledelsestittel) Rudolf Brendel og hans hustru Mathilde Gareis. Familien hadde frembragt geistlige gjennom flere generasjoner, og var i 1732 kommet til det sørtyske område som følge av protestantutvisningene fra Salzburg.
Otto J. Brendel var selv begavet i kunstneriske emner, og både malte og spilte cello og piano. Hans største interesse var den klassiske oldtid, ikke bare for litteratur og musikk. Og mot slutten av ungdommen overveiet ønsket om å bli maler.
I 1919 brukte han et år som assistent til maleren Max Unold før han begynte å studere ved Universitetet i Heidelberg.
I 1923 forlot han universitetet for en stilling som assisterende ved Ny Carlsberg Glyptothek, København, under Frederik Poulsen (1876–1950). Poulsen ble Brendels fadder og livslange venn og Brendel snart ble flytende i dansk. Han vendte tilbake til Heidelberg i 1926 å sikre et stripend for å reise til provinsielle museene i Nord-Italia i 1927. I 1928 mottok Brendel sin embetseksamen (Ph.D.) fra Ruprecht-Karls-Universität Heidelberg under Ludwig Curtius på emnet romersk ikonografi i den augustinske perioden. Han giftet seg med medstudent fra Heidelberg, Maria Wiegert (1902–1994), i 1929.
Brendel ble privatdosent ved Erlangen i 1931, men tok deretter et år fri for å kunne være assistent for Curtius, som da var blitt direktør i Roma. I 1936 ble han sparket fra sin jobb av de nazistiske myndighetene etter å ha giftet seg med en jøde. Han flyttet deretter til England hvor han ble ansatt som forskningsmedarbeider, først ved Universitetet i Durham i England og deretter i London i årene 1936–1938 ved Warburg-instituttet. Sent i 1938 reiste han i USA, kort tid før utbruddet av den andre verdenskrigen, som gjesteforeleser og ble værende i USA resten av livet.
Etter et år som gjesteprofessor for kunst og arkeologi ved Vassar college i New York fikk han familien over fra Tyskland og ble da knyttet til Washington University i St. Louis fra 1938 til 1941 da han flyttet til Indiana University for å bli professor i arkeologi og kunsthistorie, en posisjon han holdt til 1956. Han hadde et avbrudd i epoken 1949–1951 da han var ved Det amerikanske akademiet i Roma. Ved Indiana skrev han også en bok om gresk-romersk erotisk kunst som først ble utgitt i 1970.
I 1956 ble han professor i kunsthistorie og arkeologi ved Columbia University og ble emeritus i 1963, og fortsatte å undervise fram til han ble pensjonert i juni 1973. Han døde i september samme år. Ved sin død hadde han akkurat fullført manuskriptet for Pelican History of Art om etruskisk kunst som ble utgitt i 1978.[8]