Otto Jespersen

Denne artikkelen omhandler komikeren. For lingvisten, se Otto Jespersen (lingvist).
Otto Jespersen
Saher Sourouri ved Wolfgang Wee i 2023.
Foto: Wolfgang Wee Uncut
FødtHans Otto Jespersen
21. juli 1954[1][2]Rediger på Wikidata (70 år)
Farsund
BeskjeftigelseKomiker, skuespiller, manusforfatter, stemmeskuespiller Rediger på Wikidata
EktefelleIngrid Lorentzen
Partner(e)Ingrid Lorentzen (1999–)
NasjonalitetNorge[3][4]
IMDbIMDb

Hans Otto Jespersen (født 1954) er en norsk komiker, skuespiller og satiriker som er kjent for sin deltakelse i flere kjente humorprogrammer både på radio og TV. Jespersen har i perioder vært omstridt på grunn av sin satiriske form. Enkelte av hans monologer i humorprogrammet Torsdagsklubben vakte særlig oppsikt. Jespersen er gift med ballettdanser Ingrid Lorentzen.

Han ble tildelt årets hederspris under Komiprisen 2015.

Jespersen arbeidet som industriarbeider, programleder og journalist før han startet i underholdningsbransjen.

Radiotiden fra 1980-årene til 1992

[rediger | rediger kilde]

Fra midten av 1980-tallet begynte Jespersen å arbeide med radio, men mest som tekstforfatter. Fra studentradioen Radio Nova gikk han til NRKs program Nattradioen i 1986, der han blant annet skapte figurene «Bjarne og Gunnar» sammen med Jens Brun Pedersen. Duoen «Bjarne og Gunnar» har vært gjengangere i NRK radio og TV fra slutten av 1980-tallet med innslag i blant annet Nattradioen, Hallo i Uken, Ukeslutt, Claus Wieses talkshow og valgsendinger.

I 1988 gikk Jespersen sammen med kollegene Charlo Halvorsen og Stig Holmer og startet radioprogrammet Revolvermagasinet på NRK P1, utropt av Dagbladet til «Norges tøffeste radioprogram noensinne».[5] Fra 1988 til 1992 inneholdt programmet på ukentlige intervjuer, voldsreportasjer, dyrenes nyheter og hjemme-hos-reportasjer.

TV-programmer i 1990-årene

[rediger | rediger kilde]

Vårhalvåret 1991 fikk trioen fra Revolvermagasinet lage faste humor-innslag i TV-underholdningsprogrammet Er det sant, er det fælt, hvor Anne Grosvold var programleder. Høsten 1992 fikk trioen sitt eget TV-program kalt The Show, som var et humorprogram laget i «bad taste»-stil. Hver episode inneholdt en musikkvideo; musikken fra disse innslagene ble senere utgitt på CD.

I perioden 1993–1994 medvirket Jespersen fast i rollen som limousinsjåfør for gjestene i Ivar Dyrhaugs fredagsprogram Rett hjem. Høsten 1994 fikk han Jespersen sin egen TV-serie med tittelen O.J. – ute på prøve. I disse programmene ble blant annet figurene «inspektør Wirrum» og «Friskusen» lansert. Høsten 1995 fulgte Jespersen opp med tolv nye program; den nye serien het O.J. – på nye eventyr. Serien har en sesong med 12 episoder.[6]

I 1996 laget Jespersen en humorserie sammen med NRK-veteranen Trond Kirkvaag. Serien fikk navnet Trotto Libre.[7] Duoen laget to sesonger.[8] Jespersen opptrådte blant annet som ambulansesjåføren Frank og som arbeidsløse Birger.

I 1999 hadde Jespersen premiere på serien O.J. – en utstrakt hånd, med undertittelen Etnisk moro fra Oslo 3. Han videreførte figuren «Birger», og introduserte også figurer som «Tårnfrid», «Nazi-Per», «Barron Blod» og innslaget «Innvandrernytt». I 2001 vant han to priser under Komiprisen 2001; «Beste mannlige artist, revy og komedie» og «Årets type» for figuren Birger.

I 2002 opptrådte Jespersen i NRKs O.J. – alt for Norge. Denne gangen ble konseptet endret noe ved at Jespersen i hver episode presenterte et nytt tema.

Torsdagsklubben og fremover

[rediger | rediger kilde]

Fra 2002 til 2004 var Jespersen fast paneldeltaker i underholdningsprogrammet Torsdagsklubben på TV 2. Et fast innslag i den serien var Jespersens satiriske avslutningsmonologer, som vanligvis rettet seg mot kjente personer i offentligheten. Enkelte ganger fikk monologene bred omtale i pressen; særlig noen krasse monologer som omhandlet Ari Behn og Kjell Magne Bondevik var svært omstridt.[trenger referanse][bør utdypes]

Høsten 2004 hadde Jespersen premiere på programmet Rikets Røst på TV 2.[9] I den serien medvirket også komikerne Henrik Elvestad, Sigrid Bonde Tusvik, Jesper Odelberg og «trendreporter Bodil». Komikerne Zahid Ali og Espen Eckbo medvirket ut 2005-sesongen.

Fra høsten 2008 relanserte TV 2 Torsdagsklubben, med Jespersen, Silje Stang og Thomas Giertsen som faste deltagere.[10]

Jespersen på scenen

[rediger | rediger kilde]

Høsten 2000 spilte Jespersen i forestillingen O.J – Fremad i alle retninger.[11] Showet var en blanding av stand-up og teater, med scene-versjoner av En utstrakt hånd-figurene «Birger», «Barron Blod», «Nazi-Per» og «Tårnfrid». Fremad i alle retninger ble spilt på Scene West Victoria fra oktober 2000 til mars 2001, med 100 forestillinger og gode kritikker. Høsten 2001 turnerte Jespersen med showet rundt omkring i Norge, og våren 2002 ble det satt opp forestillinger på utestedet Smuget i Oslo. Over 60 000 så showet, som ble avsluttet i april 2002.

I oktober 2003 var Jespersen tilbake med et nytt sceneshow kalt Stolt, hvit og vanskelig.[12] Forestillingen høstet gode kritikker (i blant annet VG og Dagbladet) og gikk for fulle hus på Smuget før Jespersen tok den med ut på norgesturné.[13]

Begge teateroppsetningene har i ettertid blitt vist på TV.[14]

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

Som skuespiller

[rediger | rediger kilde]

Som stemmeskuespiller

[rediger | rediger kilde]

TV-opptredener

[rediger | rediger kilde]

Radio

[rediger | rediger kilde]

På scenen

[rediger | rediger kilde]
  • 2000: O.J – Fremad i alle retninger
  • 2003: Stolt, hvit og vanskelig
  • 2008: Redd mann roper

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Library of Congress Authorities, Library of Congress autoritets-ID no2017002947, besøkt 13. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0422151, besøkt 13. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 216930403, besøkt 13. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Virtual International Authority File, VIAF-ID 229453463, besøkt 13. juli 2018[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Revolvermagasinet». NRK. 28. november 2003. Besøkt 2. oktober 2010. 
  6. ^ «O.J. på nye eventyr». Besøkt 27. oktober 2021. 
  7. ^ MOEN, RUNE (2. juni 1996). «Teppefall for Trond og Otto». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 27. oktober 2021. 
  8. ^ «Trotto libre». Besøkt 27. oktober 2021. 
  9. ^ BENTZEN, ASLE (18. februar 2005). «Seerne lyttet til «Rikets røst»». Nettavisen (på norsk). Besøkt 27. oktober 2021. 
  10. ^ AS, TV 2 (20. august 2008). «Torsdagsklubben». TV 2 (på norsk). Besøkt 27. oktober 2021. 
  11. ^ NRK (29. september 2000). «Fremad i alle retninger». NRK. Besøkt 27. oktober 2021. 
  12. ^ «Blir stolt, hvit og vanskelig». www.vg.no. Besøkt 27. oktober 2021. 
  13. ^ «O.J. vil gjøre riket utrygt». www.aftenposten.no. Besøkt 27. oktober 2021. 
  14. ^ Johnsen, Vibeke (6. februar 2004). «OJ med ny komiserie». Nettavisen (på norsk). Besøkt 27. oktober 2021. 
  15. ^ Johnsen, Vibeke (28. oktober 2010). «Troll kan temmes for Otto». Nettavisen (på norsk). Besøkt 28. oktober 2021. 
  16. ^ AS, TV 2 (10. februar 2016). «Trodde du han døde i «Børning»? Da må du tro om igjen». TV 2 (på norsk). Besøkt 28. oktober 2021. 
  17. ^ «Børning 3». NRK P3 (på norsk). Besøkt 28. oktober 2021. 
  18. ^ «Filmanmeldelse «Gledelig jul»: Kalkun til jul». www.vg.no. Besøkt 28. oktober 2021. 
  19. ^ Johnsen, Vibeke (24. juni 2009). «Føler seg fri med mammut». Nettavisen (på norsk). Besøkt 28. oktober 2021. 
  20. ^ «Istiden er over. "Istid" bør også gi seg nå». www.aftenbladet.no. Besøkt 28. oktober 2021. 
  21. ^ «O.J. Ute på prøve 1994». www.tvarkivet.org. Besøkt 28. oktober 2021. 
  22. ^ «O.J. på nye eventyr». Norsk Rikskringkasting (NRK). Besøkt 28. oktober 2021. 
  23. ^ HAGEN, GUNNAR (11. juli 2001). «OJ gjør alt for Norge». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 28. oktober 2021. 
  24. ^ AS, TV 2 (14. mars 2008). «Om Rikets røst». TV 2 (på norsk). Besøkt 28. oktober 2021. 
  25. ^ «450.000 var «hjemme» hos OJ». e24.no. Besøkt 28. oktober 2021. 
  26. ^ AS, TV 2 (23. januar 2012). «Otto tar «Nattskiftet» på TV 2». TV 2 (på norsk). Besøkt 28. oktober 2021. 
  27. ^ «Otto Jespersen med same-«Hver gang vi møtes»». www.vg.no. Besøkt 28. oktober 2021. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]