Per Egil Hegge

Per Egil Hegge
Født		6. mars 1940 Trondheim (Sør-Trøndelag)[1]
Død		12. okt. 2023[2][3][4][5] (83 år)
Beskjeftigelse		Journalist, redaktør, spaltist, biograf, redaktør[6]
Akademisk grad		Cand.mag. examen artium (1959)
Utdannet ved		Det humanistiske fakultet
Mor		Mary Hegge[2]
Nasjonalitet		Norge[2]
Språk		Norsk[7]
Medlem av		Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
Utmerkelser		Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden Gullpennen Narvesenprisen (1968)[8] Den store journalistprisen (2018)[9]
IMDb		IMDb
Per Egil Hegge på Commons

Per Egil Hegge (1940–2023) var en norsk journalist, redaktør forfatter og oversetter. Han var redaktør i Aftenposten og A-magasinet. Han var korrespondent i Washington D.C., fra 1977 til 1981 og fra 1988 til 1992, i London (én gang) og i Moskva (1969–1971). Hegge ble utvist fra Sovjetunionen i 1971.^[10] Fra 2004 til 2018 hadde han sin faste, daglige språkspalte i Aftenposten.

Han var en profilert kritiker av Språkrådet, der han selv var medlem. Han var aktiv i riksmålsbevegelsen, og medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur. I ungdommen brukte han nynorsk som foreldrene, og da han begynte å skrive i Dag og Tid tok han opp igjen nynorsken. Han ga ut omkring 20 bøker om nokså ulike tema.^[10]

Liv og familie

Hegge ble født den 6. mars 1940 i Trondheim.^[11][a] Hans foreldre var lærerne Ola og Mary Hegge.^[11] De møttes på lærerskolen, arbeidet først på Skatval og flyttet til Inderøy i 1941. Moren skrev barnebøker og faren arbeidet dels med lokalhistorie. Foreldrene støttet målsaken, avholdsbevegelsen og den frilyndte kristendommen. Per Egil Hegge brukte nynorsk til han var ferdig med gymnaset.^[10]

Hegge fikk examen artium fra Steinkjer offentlige landsgymnas i 1959. Han lærte russisk på Forsvarets russiskkurs,^[10] kull 5. Hegge ble deretter cand.mag. fra Universitetet i Oslo med fagene russisk og engelsk mellomfag og statsvitenskap grunnfag.

Han døde 12. oktober 2023.^[13][11]

Journalistikk

I 1959 begynte han sin aviskarriere som journalist i Trønder-Avisa. Senere ble han journalistlærling i Norsk Telegrambyrå.^[10] Fra 1962 og deretter i 43 år arbeidet han i Aftenposten.

Han begynte i Aftenposten i 1962. I avisen virket han blant annet som reporter (særlig fra rettssaker), kommentator, redaktør, bokanmelder og spaltist. Som utenrikskorrespondent hadde han to opphold i Washington D.C., ett i London og ett i Moskva. Han ble utvist fra Sovjetunionen i 1971. I 1984 ble han også redaktør for fredagsbilaget A-magasinet. I april 2005 pensjonerte Hegge seg, men skrev sin daglige språkspalte i avisens morgenutgave til 2018 – det ble 5114 språkspalter i løpet av 14 år.^[14] Han var også fast spaltist i den nynorske ukeavisen Dag og Tid.

Forfatterskap

Hegge skrev bøker om sovjetisk og amerikansk politikk, biografier om Fridtjof Nansen, Otto Sverdrup og dessuten den autoriserte biografien om kong Harald og om unionsoppløsningen i 1905. Han skrev boken Og så må du ikke stille spørsmål om sin kones møte med det norske medisinske miljøet da han ba om at hun ble behandlet for hypothyreose (for lavt stoffskifte). Han mener at de aller fleste legene er altfor tilbakeholdne med å behandle symptomer på denne sykdommen når den ikke gir laboratorieanalysesvar utenfor normalverdiene.

Flere av hans bøker handler om språk: Heng ham ikke vent til jeg kommer: en morsom bok om norsk språk og tegnsetting (2004) og Perler for svin og 555 andre norske idiomer (2015) og medvirket til flere andre. Han besvarte i mange år språkspørsmål i Aftenpostens spalte «Språket vårt»^[15].

Han oversatte fra russisk flere tekster av Aleksandr Solzjenitsyn, som GULag arkipelet, 10 år etter en dag i Ivan Denisovitsj’ liv og Solzjenitsyns nobelforedrag.

Familie

Han traff sin danske kone Birgit Wedege i 1961. I 1963 giftet de seg i London og sammen og fikk tre barn.^{[trenger referanse]}

Priser og utmerkelser

• Narvesenprisen (1968)^[16]
• Gullpennen (1993)^[17]
• Den store journalistprisen (2018)^[18]

Per Egil Hegge ble i oktober 2003 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

Fullstendig bibliografi

• Mellommann i Moskva, 1971
• Nyheter fra Moskva medforfattere: Jahn Otto Johansen og Sture Stiernlöf, 1972
• Den siste hemmelighet: tvangshjemsendelsen til Sovjet-Unionen 1944-1947. medforfatter: Nicholas Bethell, 1975
• USA – høyre om?, 1981
• Mord: et politisk våpen, 1983
• USAs utenrikspolitikk: makt og moral, 1984
• Øst-Europa under Gorbatsjov: reportasjeserie i tekst og bilder, medforfatter: Terje Stemland, 1987
• Otto Sverdrup: aldri rådløs, medforfatter: Asbjørn F. Aastrøm, 1996
• År 2000 – et magisk øyeblikk?, 2000
• Og så må du ikke stille spørsmål, 2000 Arkivert 6. mai 2008 hos Wayback Machine.
• Fridtjof Nansen: bare én vilje, medforfatter: Turid Løvskar, 2002
• Tro oss på vårt ord – sant og usant i krig og fred, 2004
• Heng ham ikke vent til jeg kommer: en morsom bok om norsk språk og tegnsetting, 2004
• Det var i 1905, medforfatter: Leif Arne Ulland, 2004
• Norge komplett 150: fra betalingsmiddel til kunsthåndverk, medforfatter: Ivar Sundsbø, 2004 (om norske frimerker)
• Ridende rytter til hest: finurligheter og annen språklig moro i aviser og presse – og litt ellers, 2005
• Quizleis: 1001 spørsmål og svar om språk, medforfattere: Sylfest Lomheim og Helene Uri, 2005, ISBN 82-521-6631-8 (h.)
• Harald V, en autorisert biografi om Kong Harald V, 2006, ISBN 978-82-04-12392-3 (ib.), ISBN 82-04-12392-2 (ib.)
• God vakt skal være, en bok om HMKG 150-årsjubileum, 2008, ISBN 978-82-516-2237-0 (ib.)
• Fridtjof Nansen, 2011, ISBN 9788202361969
• De suverene, et oppgjør med eksperttyranniet^{[død lenke]}, 2012, ISBN 8280712690, ISBN 978-82-807-1269-1 (ib.)
• Mellom plikt og lyst : Norske statsministre 1873–2010, 2011, medforfattere Gudleiv Forr og Olav Njølstad, ISBN 9788280712455
• En reise gjennom Baltikum, 2012, ISBN 9788251656221
• Rolv Wesenlund ...og takk for det!, 2014, ISBN 9788282056403
• Perler for svin og 555 andre norske idiomer, 2015, ISBN 9788248916505
• Russland 1917. 2017 ISBN 9788241915734

Kilder

• Johansson, Jens M. (2012-05-12), «Forulempingens mester», Dagens Næringsliv 123 (110): 64–66 

Fotnoter

Type nummerering

1. Han ble født i Trondheim, men siden foreldrene var registrert bosatt på Skatval er det det som opplyses i offentlige dokumenter.^[12]

Referanser

1. Aftenposten, utgitt 30. september 1985^{[Hentet fra Wikidata]}
2. ^ snl.no^{[Hentet fra Wikidata]}
3. Aftenposten, Harald Stanghelle, «Per Egil Hegge – den suverene», verkets språk bokmål, utgitt 12. oktober 2023, besøkt 12. oktober 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
4. VG, Eric Kjerstad Solheim, «Aftenposten: Per Egil Hegge (83) er død», verkets språk bokmål, utgitt 12. oktober 2023, besøkt 12. oktober 2023^{[Hentet fra Wikidata]}
5. stoffskifte.org^{[Hentet fra Wikidata]}
6. Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo2016900040, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
7. Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo2016900040, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
8. litthusfred.no^{[Hentet fra Wikidata]}
9. journalisten.no^{[Hentet fra Wikidata]}
10. ^ Ulf Andenæs (20. oktober 2023). «Per Egil Hegge (1940–2023)». www.dagogtid.no (på norsk nynorsk). Besøkt 23. desember 2023. 
11. ^ Bonde, Arne (12. oktober 2023). «Per Egil Hegge». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 12. oktober 2023. 
12. Aftenposten (morgen) 30. september 1985.
13. «Per Egil Hegge – den suverene». www.aftenposten.no. 12. oktober 2023. Besøkt 12. oktober 2023. 
14. «Språket vårt har forsvunnet. Men vil gjenoppstå.». Aftenposten. Besøkt 30. januar 2018. 
15. https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/spraknytt-2013/Spraknytt-22013/Spraket-vart-hans-og-sitt/
16. «Per Egil Hegge får Den store journalistprisen sammen med Finn Graff: – Jeg har vært pensjonist i 13 år, så det begynner å bli litt sent». www.aftenposten.no. 2. mai 2018. Besøkt 12. oktober 2023. «- Jeg har fått den tidligere, for 49 år siden, da den het Narvesen-prisen. Da fikk jeg den for mine reportasjer og kommentarer fra Tsjekkoslovakia.» 
17. holst-hansen, tekst: thomas (11. september 2004). «I Heggesaksa». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 12. oktober 2023. «Det er gullpennen, sier han.Per Egil Hegge vant Riksmålsforbundets gullpenn i 1993. Juryen mente han var en «meget kunnskapsrik journalist» og «skattet polemiker».» 
18. «Per Egil Hegge får Den store journalistprisen sammen med Finn Graff: – Jeg har vært pensjonist i 13 år, så det begynner å bli litt sent». www.aftenposten.no. 2. mai 2018. Besøkt 12. oktober 2023. «49 år etter at han vant den sist, får Aftenposten-veteran Per Egil Hegge Den store journalistprisen for sitt arbeid med språkrøkting i norsk offentlighet.» 

Eksterne lenker

• (en) Per Egil Hegge – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Per Egil Hegge på Internet Movie Database
• (no) Portrettintervju i Dagbladet