Peter Lorenz

Peter Lorenz
Født22. des. 1922[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Berlin[4]
Død6. des. 1987[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (64 år)
Berlin[4]
BeskjeftigelsePolitiker, notar, advokat Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av den tyske forbundsdagen (8th German Bundestag, 1976–1977)
  • medlem av Berlins Abgeordnetenhaus (1955–1980)
  • President of the Abgeordnetenhaus of Berlin (1975–1980)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (1983–1987)
  • varamedlem i Europarådets parlamentariske forsamling (1981–1983)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (11th German Bundestag, 1987–1987)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (10th German Bundestag, 1983–1987)
  • medlem av den tyske forbundsdagen (9th German Bundestag, 1980–1983) Rediger på Wikidata
PartiChristlich Demokratische Union (1945–)[4]
Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetTyskland
UtmerkelserStort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Ernst-Reuter-Plakette (1982)
Peter Lorenz på Commons
Peter Lorenz til høyre, i samtale med Rainer Barzel (t.v.) og Norbert Blüm

Peter Lorenz (født 22. desember 1922 i Berlin, død 6. desember 1987 samme sted) var en tysk konservativ politiker (CDU).

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Etter Abitur i 1941 ble han satt inn i riksarbeidstjenesten og gjorde krigstjeneste på Østfronten under andre verdenskrig. Han deltok blant annet i Slaget om Stalingrad og fikk etterhvert graden løytnant. Han meldte seg inn i NSDAP i 1941.

Etter krigen arbeidet han som saksbehandler hos Berlins magistrat, og fra 1947 som journalist. Han studerte jus ved Humboldt-universitetet og Freie Universität Berlin, og tok 1952 den første og 1956 den annen juridiske statseksamen. Deretter arbeidet han som advokat. Siden 1965 var han også notar.

Politiker

[rediger | rediger kilde]

Han var medlem av CDU fra 1946 og engasjerte seg i Junge Union, hvor han var formann for ungdomsorganisasjonen i Berlin fra 1946-1949 og igjen i 1953. Fra 1950 til 1953 var han også viseformann i Junge Union. Mellom 1969 og 1981 var han formann for CDU i Berlin. Han var innvalgt i bystatens parlament mellom 1954 og 1980, som han var visepresident for fra 1967 og president for fra 1975. Mellom 1976 og 1977 samt fra 1980 til sin død var han dessuten medlem av det tyske parlamentet. Mellom 1982 og 1987 var han parlamentarisk statssekretær for den tyske kansleren og fullmektig for den føderale regjeringen i Berlin.

Kidnappet av RAF

[rediger | rediger kilde]

I 1975 ble han bortført av medlemmer av «Bevegelsen 2. juni», med tilknytning til den venstreekstremistiske terrororganisasjonen RAF. Bortføringen skjedde tre dager før valget i Berlin, hvor han var CDUs kandidat til posten som regjerende borgermester (statsminister) i bystaten. Terroristene forlangte at deres meningsfeller Horst Mahler, Verena Becker, Gabriele Kröcher-Tiedemann, Ingrid Siepmann, Rolf Heißler og Rolf Pohle ble løslatt. Bortsett fra Mahler, som ikke ønsket å bli utvekslet, ble alle de fengslede terroristene fløyet til Aden i Jemen den 2. mars 1975. Deretter ble Lorenz sluppet fri av terroristene.

Dette RAF-aksjonen var den eneste gang det lyktes den venstreorienterte gruppen å få til en utveksling med løslatelse av egne folk fra fengsel. Det forhold at enkelte av de løslatte senere igjen ble aktive i terrorangrep og drepte mennesker, styrklet den tyuske regjering i beslutningen om aldri mer gi etter for gruppens krav.[5]

Ved valget ble CDU med 43,9 % av stemmene for første gang største parti i bystaten, men den sittende borgermesteren Klaus Schütz, som ledet en koalisjon av SPD og FDP, ble sittende.

Peter Lorenz var gift og hadde to barn.

Bortførelsen av Peter Lorenz var den eneste gangen Bewegung 2. Juni oppnådde frigjøring av en straffedømt gjennom en gisselaksjon. For Peter Lorenz var kidnappingen i 1975 en traumatiserende erfaring.[6] Etter Helmut Kohls oppfatning tapte Lorenz ved dette meget av sitt pågangsmot.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012350, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Grunnleggende data om medlemmene av Forbundsdagen, katalogkode 11001374, besøkt 13. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c d e Biografisches Handbuch der Berliner Stadtverordneten und Abgeordneten 1946-1963, side(r) 174[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Wilfried Rott: Die Insel. Eine Geschichte West-Berlins 1948–1990. C.H. Beck, München 2009, ISBN 978-3-406-59133-4, S. 312.
  6. ^ Wilfried Rott: Die Insel. Eine Geschichte West-Berlins 1948–1990. C.H. Beck, München 2009, ISBN 978-3-406-59133-4, S. 313.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]