Pityogenes | |||
---|---|---|---|
![]() Pityogenes chalcographus
| |||
Nomenklatur | |||
Pityogenes Bedel, 1888 | |||
Synonymi | |||
Eggersia Lebedev, 1926, Pityoceragenes Balachowsky, 1947 | |||
Populærnavn | |||
barkbiller[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Overfamilie | Curculionoidea | ||
Underfamilie | Barkbiller | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 39, 4 i Norge | ||
Habitat: | hovedsakelig stammer, grener og kvister av bartrær | ||
Utbredelse: | holarktisk | ||
Inndelt i | |||
Pityogenes er en slekt av barkbiller, og systematisk utgjør de en delgruppe av snutebillene (Curculionidae).
Små til middelsstore, avlange, sylindriske, fint hårete, mørke barkbiller. Hodet er rundet, mer eller mindre dekket av pronotum sett ovenfra. Antennene har en en-leddet klubbe. Pronotum er ganske stort, hettelignende, rundet. Dekkvingene er jevnbrede, bakerst med en uthuling som ofte er kantet med flere tenner, formen på disse er viktig for artsbestemmelse.
Disse billene lever under barken i døde og svekkede bartrær. Normalt finnes de først og fremst på døde trær, men når trærne blir svekket, for eksempel av tørke, kan det forekommer massive angrep på levende trær som medfører omfattende skogsdød. Noen av artene kan også skade trær ved å spre parasittiske sopper.
Slekten er hovedsaklig utbredt i Holarktis.