Pompilinae | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Pompilinae | |||
Populærnavn | |||
veivepser | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Vepser | ||
Familie | Veivepser | ||
Økologi | |||
Antall arter: | , ca. 200 i Europa,ca. i Norge | ||
Habitat: | på bakken | ||
Utbredelse: | hele verden | ||
Inndelt i | |||
|
Pompilinae er en underfamilie av vepser som tilhører gruppen broddvepser (Aculeata).
Veivepsene jakter på edderkopper som de gir som fôr til sine larver. De er raske og utstyrt med en kraftig giftbrodd og kan nedlegge edderkopper som er mye større enn dem selv.
Middelsstore (ca. 5 – 30 mm), slanke vepser med lange, kraftige bein, gjerne svarte eller rødlige. Hodet er nokså lite, antennene lange og trådformede, de holdes gjerne litt opprullet. Kroppen er snau uten synlige hår. Vingene er forholdsvis lange og smale, uten påfallende vingemerke, men med velutviklet årenett. De har ofte mørke flekker eller tverrbånd. Bakkroppen er slank, høyere enn bred, festet til forkroppen med en kort "stilk" (petiolus).
Veivepsene er også kjent som edderkoppjegere. Hunnen graver gjerne en tunnel i bakken eller lager et lite bol av gjørme. Så gå hun på jakt etter en edderkopp, gjerne en litt stor art. Hun sniker seg inn på edderkoppen, og kan også bruke antennene til å roe den ned før hun angriper og gir byttet et lynraskt stikk i den tynnhudete partiet der beina er festet til kroppen. Giften fra stikket lammer edderkoppen, men dreper den ikke. I varmt klima er det avgjørende at edderkoppen fortsatt er live – en død edderkopp ville råtne før vepselarven hadde fått fullført utviklingen. Hunnen sleper den lammede edderkoppen med seg til bolet, drar den nedi og legger et egg på den. Deretter forsegler hun bolet og drar sin vei. Larven spiser den fortsatt levende edderkoppen gradvis opp, men dreper den gjerne ikke før den selv er utvokst.