Qian Qi | |||
---|---|---|---|
Født | 710[1]![]() | ||
Død | 780[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, skribent ![]() | ||
Embete | |||
Barn | Qian Hui[2] Qian Fangyi[2] | ||
Nasjonalitet | Tang-dynastiet |
Qian Qi (tradisjonell kinesisk: 钱起; forenklet kinesisk: 钱起; pinyin: Qian Qǐ, Wade-Giles: Ch'ien Ch'i; født 710, død 782) var en kinesisk poet på Tang-dynastiets tid.
Han bodde i Wu-regionen, i det som nå er provinsene Zhejiang og Hubei.
Qian Qi har tre av sine dikt inkludert i den berømte antologien Tre hundre Tang-dikt.
En del av ett av Qian Qis dikt ble benyttet av Gustav Mahler for annen Sats, «Der Einsame im Herbst» i hans Das Lied von der Erde (1907).[3] Han krediteres under skrivemåten Chang Tsi som forfatteren av den opphavelige kinesiske tekst.[4][5] Her sørges det over at blomstene visner og skjønnhet forgår. Andre Tang-poeter som Mahler benyttet tekster fra var Li Bai, Wang Wei og Meng Haoran.
Og et annet av diktene ble tonesatt i 1932 av Albert Roussel (op. XXXV), i språkdrakt på fransk som var oversatt fra engelsk fra Herbert Allen Giles' oversettelse - den franske oversattelse var foretatt av Henri-Pierre Roché[6]