RAF Fighter Command var organisasjonen som kontrollerte Storbritannias Royal Air Forces jagerfly fra 1936 til 1968. Fighter Command er særlig kjent for sin rolle i slaget om Storbritannia i 1940.
I juni 1936 presenterte Royal Air Force en ny organisasjonsform. Fram til da hadde luftforsvaret av De britiske øyer vært underlagt Air Defence of Great Britain Command. Med virkning fra 1. juli skulle det opprettes fire nye kommandoer, tre operative og en treningskommando; Bomber Command, Fighter Command, Coastal Command og Training Command. Fighter Command skulle administrere jagerflyskvadronene, 13 i alt, organisert i 11 Group.
I 1939 hadde tallet på grupper økt til 4, 11 Group, 12 Group, 13 Group og 22 Group.
Fra november 1943 ble plutselig Fighter Command «nedlagt». Funksjonene ble fordelt på Air Defense of Great Britain (ADGB) og Second Tactical Air Force (2. TAF). I oktober 1944 fant man ut at dette hadde vært en dårlig ide, og gikk tilbake til betegnelsen Fighter Command.
I løpet av krigen hadde antall skvadroner økt kraftig. Flere allierte nasjoner hadde opprettet egne skvadroner under RAFs kommando.
I april 1968 ble Bomber Command og Fighter Command slått sammen til én kommando, RAF Strike Command, etter et politisk vedtak i 1967.