Raymond Priestley | |||
---|---|---|---|
Født | 20. juli 1886[1] Tewkesbury | ||
Død | 24. juni 1974[1] (87 år) Cheltenham | ||
Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, geolog, geograf | ||
Utdannet ved | University of Cambridge | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Medlem av | Royal Geographical Society | ||
Utmerkelser | Military Cross Patron’s Medal (1959) (neste: Théodore Monod, forrige: Edmund Hillary)[2] Knight Bachelor | ||
Raymond Edward Priestley (født 20. juli 1886 i Tewkesbury i Gloucestershire i England, død 24. juni 1972 i Cheltenham i Gloucestershire) var en britisk geolog, geograf og polarforsker.
Under Ernest Shackletons ledelse deltok han i 1907–1909 på Nimrod-ekspedisjonen til Antarktis, der han jobbet tett sammen med de kjente geologene Edgeworth David og Douglas Mawson. Priestley samlet prøver av mineraler og lav fra øyer i Rosshavet, nordsiden av Mount Erebus og fra fjell rundt Ferrarbreen.
I 1910 ble han med i Terra Nova-ekspedisjonen med Robert F. Scott, der han deltok i the Northern Party under ledelse av Victor Campbell. Etter å ha gjennomført feltarbeid i Terra Nova Bay, gjorde isforholdene det umulig for ekspedisjonsskipet «Terra Nova» å hente dem ut, og de ble nødt til å overvintre i en snøhule på Inexpressible Island.
Priestley ble tildelt Military Cross for sin tjeneste under første verdenskrig. Sammen med Frank Debenham grunnla han Scott Polar Research Institute.
Etter å ha hatt viktige verv ved universitetene i Melbourne og Birmingham var han president i Royal Geographical Society fra 1961 til 1963.