Reef-øyene
| Reef-øyene | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Salomonøyene | ||
| Ligger ved | Stillehavet | ||
| Areal | 29 kvadratkilometer | ||
 Reef-øyene 10°15′00″S 166°10′00″Ø | |||
Reef-øyene er en del av Temotu-provinsen i Salomonøyene i Stillehavet. De har også vært kjent under navn som Swallow Islands (Svaleøyene) og Matema-øyene. De ligger rundt 8 mil nord for Santa Cruz-øyene. Øygruppa består av 16 øyer og atoller av noen størrelse. Sammenlagt areal er 78 kvadratkilometer (tilsvarer Uløya i Troms), men de er spredt utover et havområde på mer enn 4000 kvadratkilometer. Folketallet er rundt 6000.
Geografi
[rediger | rediger kilde]Reef-øyene deles gjerne i to grupper: Hovedøyene (the Main Reefs) og de ytre øyene (the Outer Reefs).
De ytre øyene er Nalongo, Nupani, Nukapu, Makalom, Pileni og Patteson-banken. Noen av dem ligger 7-10 mil unna hovedøyene. De er hovedsakelig bygd opp av koraller, og er bare få meter høye.
Hovedøyene er Nifiloli, Fenualoa, Ngalo, Ngawa, Ngandeli, Grimbanga Temoa, Grimbanga Nende, Matema, Ngatendo og Pigeon Island (Dueøya). Disse er stort sett 15-30 meter høye.
Lomlom er en fellesbetegnelse på Ngalo, Ngawa og Nanianimbuli, som utgjør sentrum av Reef-øyene. De har et folketall på ca. 3800. Den viktigste byen er Manuopo på Ngalo.
Øygruppa har navn etter noen store rev og sand- og korallbanker i området. Størst er Great Reef (Numa Miombilou), som strekker seg 25 kilometer vest fra nordenden av hovedøyene. Andre rev av betydning er Malani, Malim, Manuwa og Matumbi.
Innbyggerne på Reef er stort sett papuanere eller polynesiere.
Historie
[rediger | rediger kilde]Det er funnet keramikk som stammer fra lapita-kulturen, ca. 1000 år før vår tidsregning.
Den første europeiske omtalen av øyene er fra 1595, da Alvaro de Mendaña y Neyra kalte dem Yslas Ilena de Muchas Palmas (de mange palmers øy). I 1828 kunne en fransk ekspedisjon identifisere ni av øyene.
20. september 1871 blei den anglikanske biskopen av Melanesia, John Coleridge Patteson (født 1827), og to hjelpere slått i hjel under et besøk på Nukapu. Øya hadde noen måneder før hatt besøk av australske slavehandlere, som hadde kidnappa fem innfødte og drept flere andre. Slavehandlerne skal ha utgitt seg for å være misjonærer. Drapet på Patteson vakte stor oppmerksomhet både i Australia og Storbritannia, og Nukapu blei beskutt av et britisk krigsskip. Hendelsen førte imidlertid også til krav om tiltak mot (enkelte sider ved) slavehandelen.