Robbie Winters | |||
---|---|---|---|
Født | 4. nov. 1974[1][2] (50 år) East Kilbride | ||
Beskjeftigelse | Fotballspiller | ||
Utdannet ved | Claremont High School | ||
Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Sport | Fotball | ||
Posisjon | Angrepsspiller | ||
Høyde | 180 centimeter | ||
Klubb(er) | 17 oppføringer
Clyde FC (2009–2009)
Aberdeen FC (1998–2002) Grindavík UMFG (2011–2011) Sportsklubben Brann (2002–2008) Ayr United FC (2009–2009) Luton Town FC (2002–2002) Alloa Athletic FC (2011–2012) Livingston FC (2009–2011) Peterhead FC (2012–2013) Dundee United (1992–1998) Albion Rovers FC (2013–2013) Dumbarton FC (2013–2013) Rossvale F.C. (2014–2015) Pollok F.C. (2015–2015) East Kilbride F.C. (2015–2015) Kilbirnie Ladeside F.C. (2015–2015) Skottlands herrelandslag i fotball (1999–1999) |
Robbie Winters (født 4. november 1974) er en skotsk fotballspiller som flere sesonger spilte for den norske eliteserieklubben Brann.
Etter å ha spilt for amatørklubben Muirhead, fikk han sin første profesjonelle kontrakt med Dundee United i 1992. Der scoret han 41 mål på 147 kamper, før han gikk til Aberdeen i 1998. Han fortsatte å gjøre det bra, og fikk sin landslagsdebut for Skottland mot Tyskland som innbytter i 1999. Han scoret 45 mål på 152 kamper for Aberdeen.
I 2002 fikk klubben store økonomiske problemer, og fristilte flere av sine spillere fra kontraktene. Mens Cato Guntveit reiste hjem til Brann, valgte Winters å prøve seg i den engelske klubben Luton Town. Luton Town var på jakt etter en venstre kantspiller og etter en to ukers prøveperiode uttalte ledelsen at Winters ikke var den type spiller de var på jakt etter. Winters slo så følge med sin gamle lagkamerat Guntveit for å bli Branns redningsmann i 2002, da klubben kjempet med nebb og klør for å unngå nedrykk. Winters ble ikke på langt nær den målscoreren klubben håpte han skulle bli, og ble av mange regnet som en av Branns mange dårlige investeringer dette året. Etter å ha fått prøvd seg i noen få kamper som spiss, ble han etter hvert flyttet ut som kantspiller før benken ble neste stopp. Det var tydelig å se at Winters manglet kamptrening og var ute av form.
Likevel ble han i Brann i 2003, og etter en skadefylt vårsesong, ble Winters en av Branns viktigste spillere i høstsesongen da klubben med god margin sikret plassen i eliteserien. Etter sesongslutt sa trener Mons Ivar Mjelde til pressen at han mente Winters kanskje var den viktigste spilleren han hadde.
I 2004 fortsatte fremgangen. Brann vant cupen, der Winters scoret 12 mål på seks kamper, inkludert ett mål i cupfinalen. I tillegg hadde han en meget god sesong i eliteserien, og ble kåret til Årets spiller i norsk fotball av VG.[3] I 2005 var ikke Winters like synlig som året før i Brann-drakten, noe som hadde sammenheng med at han mistet store deler av sesongoppkjøringen på grunn av skader. Han scoret likevel flere viktige mål i tillegg til at han la opp til mange scoringer.
I sølvsesongen 2006 spilte Winters hele 32 kamper (serie og cup) og scoret 8 mål i tillegg til en rekke assists. I likhet med resten av laget var han skuffet over at gullet glapp. Etter sesongen gikk han ut i media og fortalte at han ønsket seg bort og kritiserte trener Mons Ivar Mjelde for blant annet manglende lederskap ved at enkeltspillere angivelig hadde for stor makt. Brann var ikke uvillige til å selge Winters, men tilbud som kunne matche nivået han hadde i Brann uteble. Det hele endte med et forsoningsmøte med Mjelde og et nytt år i Sportsklubben Brann.
I gullsesongen 2007 var Winters en viktig brikke i laget. Spesielt etter at Bengt Sæternes noe overraskende ble solgt til Odense Boldklub i sommerpausen. Trener Mjelde valgte da å satse på Robbie Winters som fast spissmakker til Torstein Helstad framfor å hente inn en erstatter for Sæternes. Alle turneringer medregnet (serie, cup, UEFA-cup) spilte Winters 28 kamper og scoret 15 mål. På slutten av sesongen 2007 fikk han imidlertid en skade og det var uvisst hva utfallet ville bli. Brann uttalte at klubben ville avvente skadeomfanget før de bestemte seg for om de vil tilby ham ny kontrakt. Winters daværende kontrakt gikk ut ved årsskiftet 2007-08. Spilleren selv gjorde det klart at han helst ønsket å fortsette sin karriere hjemme i Skottland, men at han også var åpen for å diskutere forlengelse med Brann.
I slutten av desember. 2007 ble det klart at Robbie Winters forlenget sin kontrakt med Bergensklubben nok ett år. Altså kunne han se fram til nok en sesong på Brann Stadion. 33-åringens kontrakt med Brann gikk ut etter sesongslutt 2008. Etter å ha slitt med å spille seg til en fast plass på laget i sesongen 2008 ble det i løpet av høsten klart at Robbie Winters ville returnere til Skottland umiddelbart etter sesongslutt. Hans siste kamp for Sportsklubben Brann ble hjemmekampen mot Tromsø IL den 26. oktober 2008. Etter kampen ble han hyllet av supporterne og takket for sine seks sesonger i klubben.
Hjem igjen
Etter å ha gått lenge skadet hadde Winters, nå 34 år, problemer med å finne seg en ny klubb i hjemlandet. Han var på prøvespill i flere klubber i skotsk eliteserie uten å få kontrakt. I slutten av mars 2009 fikk han imidlertid muligheten i skotsk 1.divisjon. Han signerte en kontrakt med Clyde som lå i bunnen av serien. Kontrakten strakk seg ut sesongen 2009.
Han gikk deretter til Livingston og var i klubben ut 2010/2011-sesongen da klubben ikke ville forlenge kontrakten av økonomiske årsaker.[4]
2012/2013 Var Robbie på prøvespill hos Dumbarton FC (nivå 3 i Skottland).[5] Han fikk ingen kontrakt og la opp kort tid senere.
Klubber
Klubb | Kamper* | Mål* | Periode |
---|---|---|---|
Dundee United | 66 | 17 | 1992-97 |
Aberdeen | 135 | 42 | 1998-2001 |
Luton Town | 1 | 2002 | |
Brann | 151 | 66 | 2002-2008 |
Clyde | 6 | 0 | 2009 |
Livingston | 43 | 15 | 2009-2011 |