Sámal Johansen | |||
---|---|---|---|
Født | 31. okt. 1899 Haldórsvík | ||
Død | 11. mars 1991 (91 år) Tórshavn | ||
Beskjeftigelse | Skribent, lærer, politiker | ||
Utdannet ved | Føroya Læraraskúli | ||
Barn | Marita Petersen | ||
Parti | Javnaðarflokkurin | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
Utmerkelser | M.A. Jacobsens Heiðursløn (1975) |
Sámal Johansen (1899–1991) var en færøysk lærer, forfatter og kommunepolitiker.
Han begynte yrkeslivet som fisker og arbeider. Han gikk to vintre på Askov højskole i Danmark, så Føroya Læraraskúli i Tórshavn. Han var folkeskolelærer i Vágur fra 1926 til han gikk av med pensjon i 1967.[1]
Sammen med sin lærerkollega Jacob Olsen på Tvøroyri var Sámal Johansen redaktør i Barnablaðið fra 1928 til 1931. Johansen skrev en mengde dikt og fortellinger i lærerstudentenes blad, Snarljósi. Han utgav også de faglitterære verkene Á bygd fyrst í tjúgundu øld i 1970 og Til lands i 1980, en rekke oversettelser av læremateriell, læreverket Føroya landalæru i 1963 og artikkelsamlingen Heimbygdin og aðrar søgur i 1972.[1] For Á bygd fyrst í tjúgundu øld ble han tildelt litteraturprisen M.A. Jacobsens Heiðursløn for sakprosa for 1975.[2]
Han var medlem av sognestyret i Vágur for Javnaðarflokkurin fra 1935 til 1950 og fra 1963 til 1966.[1] Han var sognestyreformann fra 1948 til 1950 og fra 1963 til 1965.
Sámal Johansen var gift med lærerinne Anna Elisabeth Matras (1904–1988), søster til filolog Christian Matras og lærer Samuel Erik Matras. Sámal og Anna Elisabeths datter Marita (gift Petersen) ble regjeringssjef på Færøyene.[3]
Utgivelser av Johansen:[4]