Scilla Elworthy

Scilla Elworthy
Født3. juni 1943Rediger på Wikidata (81 år)
Galashiels
BeskjeftigelseSakprosaforfatter, fredsaktivist, politisk aktivist Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrinity College
University of Bradford
Berkhamsted School
UtdannelsePhD i statsvitenskap
NasjonalitetStorbritannia
Medlem avWorld Future Council

Scilla Elworthy (født 3. juni 1943 i Galashiels i Skottland) er grunnleggeren av Oxford Research Group, en selvstendig organisasjon hun grunnla i 1982 for å skape en effektiv dialog mellom dem som tok beslutningene knyttet til verdens atomvåpen, og kritikerne deres. Hun fungerte som direktør fra 1982 til 2003, da hun i stedet konsentrerte seg om å bygge opp Peace Direct, en veldedig organisasjon som støtter lokale fredsinitiativ i konfliktområder. Fra 2005 var hun rådgiver for Peter Gabriel, Desmond Tutu og Richard Branson da de la grunnarbeidet for organisasjonen The Elders.[1] Hun er medlem av World Future Council og International Task Force on Preventive Diplomacy. Hun har også skrevet flere bøker[2] og har vært programdirektør for World Peace Festival som ble holdt i Berlin i august 2011.

Tre ganger har hun blitt nominert til Nobels fredspris,[1] og i 2003 fikk hun Niwano-prisen for arbeidet sitt med Oxford Research Group.[3]

Utdannelse

[rediger | rediger kilde]

Elworth gikk på Berkhamsted School for Girls på et stipend fra Herts County før hun flyttet til Irland i 1962 for å studere samfunnsvitenskapTrinity College i Dublin. I feriene fra studiet jobbet hun i flyktningleirer i Frankrike og Algerie. Etter å ha tatt eksamen reiste hun gjennom Vest-Afrika til Sør-Afrika, og jobbet i tre år med markedsføring. I 1993 tok hun en PhD i statsvitenskap ved University of Bradford.

Fra 1970-1976 ledet hun Kupugani, en sørafrikansk organisasjon som jobbet med ernæringsopplysning. Der stod hun blant annet bak et initiativ til å selge spesielt næringsrike julekurver til industriarbeidere, noe som gav store inntekter til organisasjonen.

I 1976 var hun med på å organisere byggingen og starten av Market Theatre i Johannseburg. Dette var Sør-Afrikas første multietniske teater. I 1977 etablerte hun så Minority Rights Group i Frankrike og i 1978 utarbeidet og la hun fram organisasjonens rapport om kvinnelig omskjæring,[4] som førte til WHOs kampanje for å få en slutt på praksisen Fra 1979 til -81 var hun konsulet for kvinnespørsmål i UNESCO. I denne stillingen drev hun forarbeid og skrev UNESCOs bidrag til FNs konferanse om kvinner i 1980, «The role of women in peace research, peace education and the improvement of relations between nations.»

I 1982 grunnla hun Oxford Research Group (ORG), en NGO som uavhengig drev forskning på beslutningsprosesser rundt sikkerhetsspørsmål i de fem store atommaktene under og etter den kalde krigen, og førte sammen politikere, akademikere, militære og sivile ledere for å føre samtale. Elworthy har blitt nominert tre ganger til Nobels fredspris for arbeidet sitt med ORG[1] og fikk i 2003 Niwano-prisen for dette arbeidet.[5] Hun ledet organisasjone fram til 2003, og sitter fremdeles i sentrale posisjoner. ORG er en politisk og religiøst uavhengig organisasjon, men beskriver seg selv som «kvekerinspirert» siden de bygger på kvekernes ikke-voldsprinsipp og flere av grunnleggerne var kvekere.[6]

I 2003 gav Elworthy seg som administrerende direktør for ORG for å grunnlegge en ny veldedig organisasjon, Peace Direct, som støtter lokale fredsinitiativ i konfliktområder. Peace Direct fikk prisen for «beste nye vedledige organisasjon» på London Charity Awards2005. Selv om Elworthy ikke er involvert i den daglige driften, sitter hun i organisasjonens «trustees»-styre.

Hun var rådgiver for Richard Branson, Desmond Tutu og Peter Gabriel da de grunnla The Elders, «en uavhengig gruppe bestående av eminente, globale ledere» som sammen jobber for å støtte fredsarbeid, hindre mennesklig lidelse og fremme menneskehetens felles interesser.[1]

Scilla Elworthy er rådgiver for World Future Council, en uavhengig internasjonal organisasjon som jobber med de sentrale utfordringene i dag, og fremmer en politikk for en bærekraftig fremtid. Elworthy jobber sesielt med rettferdighet for fremtiden, blant annet gjennom et initiativ for en ombudsmann for fremtiden.

Hun var sentral i World Peace Festival i 2011.

Fra høsten 2011 har hun jobbet med et kurs i bevissthet og konflikthåndtering for karrierefolk. Hun har samtidig flere tillitsverv i organisasjoner som jobber for fred og menneskerettigheter.

Publikasjoner

[rediger | rediger kilde]

Elworthy har skrevet, redigert og bidratt til en lang rekke av rapporter, artikler og bøker. Blant disse er:

  • 1986 Redaktør: How Nuclear Weapons Decisions Are Made[1] (Macmillan, London)
  • 1987 Forfatter: Who Decides? Accountability and Nuclear Weapons Decision-Making in Britain, (Oxford Research Group).
  • 1988 Produsent: The Nuclear Weapons World: Who How and Where[2], (Pinter Publishers, London).
  • 1989 Forfatter: Parliament, the Public and NATO’s Nuclear Weapons, (Oxford Research Group).
  • 1990 Medforfatter: New Threats and New Responses: proposals for future security decision-making in Europe, (Oxford Research Group).
  • 1991 Medforfatter: Defence and Security in the New Europe: Who will decide? (Oxford Research Group).
  • 1992 Redaktør: International control of the Arms Trade (Oxford Research Group).
  • 1996 Redaktør og bidragsyter: Re-thinking Defence and Foreign Policy, (Spokesman Press, London).
  • 1996 Forfatter: ‘Power & Sex[3] (Element Books)
  • 1997 Redaktør: Proposals for a Nuclear Weapon-Free World – a meeting between China and the West (Oxford Research Group).
  • 2001 Medforfatter: The United States, Europe and the Majority World after 11 September (Oxford Research Group).
  • 2001 Produsent: War Prevention Works: 51 case studies of people resolving conflict[4] (Oxford Research Group, Oxford).
  • 2002 Medforfatter: A Never-Ending War? Consequences of 11 September (Oxford Research Group).
  • 2002 Medforfatter: The ‘War on Terrorism’: 12-month audit and future strategy options (Oxford Research Group).
  • 2001 Medforfatter: 9/11: What Should We Do Now?[5] (Open Democracy).
  • 2001 Forfatter: Widening Atlantic[6] (Open Democracy).
  • 2002 Forfatter: The Road Not Taken[7] (Open Democracy).
  • 2003 Forfatter: The crisis over Iraq: the non-military solution[8] (Open Democracy).
  • 2003 Forfatter: Waiting For The Dawn: A Bagdad Diary[9] (Open Democracy).
  • 2003 Forfatter: Iraq: A Way Out?[10] (Open Democracy).
  • 2004 Forfatter: Cutting the Costs of War: non-military prevention and resolution of conflict (Oxford Research Group).
  • 2004 Forfatter: Peacemaking At The Sharp End: Iraq Before & After War[11] (Open Democracy).
  • 2005 Forfatter: Learning from Fallujah’s Agony[12] (Open Democracy).
  • 2005 Forfatter: Tackling Terror By Winning Hearts & Minds[13] (Open Democracy).
  • 2005 Medforfatter: Hearts and Minds: human security approaches to political violence[14] (Demos, London).
  • 2006 Forfatter: If Diplomacy Fails[15] (Open Democracy).
  • 2006 Medforfatter: Making Terrorism History[16] (Random House, London).
  • 2009 Medforfatter: Soul Power (BookSurge).
  • 2010 Tools For Peace (World Peace Partnership)
  • 2010 Is it time for a worldwide strategy for the building of peace? (Open Democracy)
  • 2011 Peace can be planned. Just like health (Open Democracy)
  • 2011 Feast with your enemies - Dekha Ibrahim Abdi (Open Democracy)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d Brown, Mick (21. juli 2007). «The power of twelve». The Daily Telegraph. Besøkt 10. november 2013. 
  2. ^ http://www.amazon.co.uk/s/ref=ntt_at_ep_srch?ie=UTF8&search-alias=books&field-author=Scilla+Elworthy&sort=relevancerank Bøker av Elworthy i salg hos Amazon.]
  3. ^ «Why Dr. Priscilla Elworthy Was Selected for the 20th Niwano Peace Prize» (PDF). Niwano Peace Foundation. 2003. Arkivert fra originalen (pdf) 3. desember 2013. Besøkt 15. september 2012. 
  4. ^ Elworty, Scilla (1991). Female Genital Mutilation. Minority Rights Group. ISBN 978-0-946690-90-9. 
  5. ^ «20th Niwano Peace Prize». Niwano Peace Foundation. 2003. Arkivert fra originalen 19. desember 2012. Besøkt 9. november 2013. 
  6. ^ requently Asked Questions Arkivert 2013-11-09, hos Wayback Machine. - ORG. Lest 9. november 2013