Sofron Dmyterko

Sofron Dmyterko
Født1. juni 1917Rediger på Wikidata
Østerrike-Ungarn
Død5. nov. 2008[1]Rediger på Wikidata (91 år)
Ivano-Frankivsk
BeskjeftigelseKatolsk prest (1942–), katolsk biskop (1968–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Biskop (1991–1997) Rediger på Wikidata
NasjonalitetUkraina
Ukrainsk gresk-katolske bispedømmer i 1939 - Stanislawiw er det samme som det senere Ivano-Frankivsk.
Etter Sovjetunionens sammebrrudd ble bispedømmestrukturen endret,men Ivano-Frankivsk senere bare litt justert.

Sofron Dmyterko O.S.B.M. (ukrainsk: Софро́н Степа́н Дмите́рко; født 1. juni 1917 i Bytsjkivtsi i kongedømmet Galicia og Lodomeria i Østerrike-Ungarn, død 5. november 2008 i Ivano-Frankivsk i Ukraina) var en ukrainsk biskop i Den ukrainske gresk-katolsk kirke.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Dmyterko var sønn av en annen ukrainsk-katolsk prest; i denne katolske kirken er det ikke sølibat for andre enn ordensprester. Sofron Dmyterko avla evige løfter som basilianermunk i 1937. Under andre verdenskrig ble munkene og novisene spredt til forskjellige klostre. Fra 1940 var Dmyterko i Praha, der han kunne prestestudiene ved Karlsuniversitetet.

Prest

[rediger | rediger kilde]

Han ble presteviet den 14. mai 1942. I 1943 ble han og alle hans medbrødre arrestert av Gestapo og dømt til tvangsarbeid i gruvene i Morava. Da Den røde armé inntok Morava i krigens sluttfase ble alle fangene sluppet fri. Dmyterko vendte tilbake til Lviv, og ble så sendt til byen Butsjatsj som prefekt for gymnasiet ved det basilianske[klargjør] klosteret der. Da den åpne forfølgelsen av den ukrainske gresk-katolske kirke begynte under kommunismen, gikk Dmyterko i dekning for å unngå å bli arrestert; han forsvant for den synlige eller åpne kirke, og inn i det hemmelige liv i den såkalte «katakombekirken».

Biskop

[rediger | rediger kilde]

«Katakombebiskop»

[rediger | rediger kilde]

På slutten av 1960-tallet søkte den syke biskopen Ivan Slezjuk etter en person som kunne sikre fortsettelsen av hans arbeid i katakombekirken. Fader Dmyterko ble da i hemmelighet utpekt til hjelpebiskop av Ivano-Frankivsk og hemmelig bispeviet den 30. november 1968, av biskop Ivan Slezjuk. Bispeordinasjonen fant sted i en privat leilighet i byen Ivano-Frankivsk.

I 1973 ble han imidlertid arrestert. Han satt i varetekt til mars 1974, og ble da overført til konsentrasjonsleir nr 38 nær landsbyen Leninskoje i Lugansk oblast. Han ble løslatt i 1975.

I løpet at den tiden han hadde klart å virke i det skjulte, klarte han i hemmelighet å ordinere mer enn 65 seminarister til prester.

Åpen biskop

[rediger | rediger kilde]

Fra 1989 gikk han over til en lovlig og åpen ledelse av bispedømmet. Hans ledelse av det ukrainske gresk-katolske eparki Ivano-Frankivsk ble pavelig bekreftet den 16. januar 1991. Den 7. november 1997 innvilget pave Johannes Paul II ham avskjed fra embedet på grunn av hans høye alder. Han var da 80 år. Paven utnevnte Sofron Mudry til ny biskop av Ivano-Frankivsk.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

A. Babiak: Les Nouveaux Martyrs Ukrainiens du XXème siecle, ISBN 966-658-000-4, Roma, 2001

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Catholic-Hierarchy.org, katolsk hierarki ID dmyterko[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.catholic-hierarchy.org dmyterko, lest 1. april 2022