Stanisław Marusarz | |||
---|---|---|---|
Født | 18. juni 1913[1] Zakopane | ||
Død | 29. okt. 1993[1] (80 år) Zakopane | ||
Beskjeftigelse | Skihopper, kombinertløper, skiløper, idrettsutøver | ||
Søsken | Jan Marusarz | ||
Nasjonalitet | Polen | ||
Gravlagt | Pęksowy Brzyzek nasjonale gravlund i Zakopane | ||
Utmerkelser | 11 oppføringer
Armia Krajowas kors
Medaljen for seier og frihet 1945 Idrettens mester i Sovjetunionen Polish Sportspersonality of the Year (1938) Sølvkors av Virtuti Militari Fortjenstkorset i gull Kommandørkors av Ordenen Polonia Restituta Storkors av Ordenen Polonia Restituta Odznaka „Zasłużony Mistrz Sportu” Ridder av ordenen Polonia Restituta Army Medal for War 1939-45 | ||
Sport | Kombinert[2] skihopping alpint | ||
Klubb(er) | WKS Zakopane | ||
Stanisław Marusarz (født 18. juni 1913 i Zakopane, død 29. oktober 1993 samme sted) var en polsk skiløper. Han konkurrerte i de nordiske grenene skihopping, kombinert og langrenn, og også alpint. Han satte verdensrekord i skihopping i 1935, og tok sølvmedalje hopp i VM i 1938.
Marusarz hoppet første gang i storbakken Wielka Krokiew i 1927, da han var 13 år gammel. Han deltok i VM (nordiske grener) i årene 1933-1939. I Lahtis i 1938 tok han sølvmedalje i spesielt hopp, bare 0,3 poeng bak vinneren Asbjørn Ruud. Han ble nummer 4 i Vysoké Tatry (Štrbské Pleso) i 1935 og nummer 5 i Zakopane i 1939. I VM i Innsbruck i 1933 ble han nummer 6 i kombinert.
Han deltok i OL i 1932, 1936, 1948 og 1952. I Lake Placid i 1932 ble han nummer 17 i spesielt hopp og nummer 27 i 18 km langrenn og kombinert. I Garmisch-Partenkirchen i 1936 kom han på 5. plass i spesielt hopp og 7. plass i kombinert. Han ble nummer 27 i spesielt hopp i St. Moritz i 1948 og i Oslo i 1952.
I mars 1935 vant han hoppuka i Planica. Han hoppet 95 meter og var en av flere som satte verdensrekord.
Stanisław Marusarz ble polsk mester til sammen 21 ganger, i både nordiske grener og alpint. Han la helt opp som skihopper etter det polske mesterskapet i 1957, der han kom på 4. plass, 43 år gammel.
Stanisław Marusarz var søskenbarn av Andrzej Marusarz og Józef Marusarz, som begge deltok i OL på ski.
Etter at Polen var blitt invadert av Tyskland høsten 1939, var Stanisław Marusarz grenselos i Tatrafjellene vinteren 1939-40. I mars 1940 ble han arrestert av slovakiske grensevakter, men han greide å rømme og komme seg tilbake til Zakopane. Stanisław og kona Irena forsøkte å flykte til Ungarn, men ble arrestert da de var på vei over grenseelva Hemad mellom Slovakia og Ungarn.
Sammen med 134 andre fanger ble Marusarz dømt til døden for «aktivitet mot Det tredje riket». Etter en dramatisk flukt fra fengselet i Kraków, kom han seg etter en tid i midlertidig sikkerhet i Ungarn, og oppholdt seg der under resten av krigen. Før krigen endte ble han igjen arrestert og dødsdømt, men han unnslapp på ny, og kunne vende tilbake til Polen da freden kom.